Teppet opp for neste akt

Spørsmålet er ikke hvem som vinner valget i Kongo, men om taperne kommer til å bruke våpen.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[kongo] Fra portugisernes handel med slaver og elfenben på 1400-tallet, via kong Leopold av Belgia som voldtok landet og tømte det for gummi, til diktatoren Mobutu Sese Seko, kan Den demokratiske republikken Kongos historie oppsummeres med to ord. Det ene er utplyndring. Det andre er vold – i et grusomt omfang.

De to krigene fra 1996 til 2002 var intet unntak. Om lag fire millioner mennesker døde. Naturressursene ble smuglet ut til Rwanda, Uganda, Zimbabwe og de andre av i alt ni involverte afrikanske stater. Kongolesiske geriljagrupper og militser fylte lommene. Som tidligere var det noen som beriket seg. Andre ble massakrert.

Valget søndag 30. juli kan sette en stopper for denne tragedien, som tilsynelatende har et ubegrenset antall akter. Men det kan også føre til at tidligere opprørsledere som ikke lenger får en bit av kaka velger å plukke opp igjen geværene. «Noen kommer til å tape, og taperne besitter våpen,» har det blitt sagt. Det er godt observert, men ikke et godt utgangspunkt for en fredelig utvikling.

Når Kongos 25,5 millioner velgere går til urnene i det første flerpartivalget på 45 år, skal man selvsagt klappe i hendene. I et land der Kongo-elven og småfly nærmest er de eneste kommunikasjonsmidlene, etter sigende fordi Mobutu nektet å bygge veier og jernbane i frykt for at opprørere skulle bruke dem, er det rett og slett imponerende at et valg lar seg gjennomføre.

Kofi Annan har kalt det et «logistisk mareritt». 260.000 valgfunksjonærer skal bemanne 10.000 valgsteder. Den største valgoperasjonen FN har vært med på noensinne vitner om en sterk vilje til å gjennomføre prosessen, både fra Kongo og det internasjonale samfunnet. EU har stilt en styrke til disposisjon for å bedre sikkerheten under valget. Den vil støtte FNs 17.000 fredsbevarende soldater som allerede er i landet.

Store muligheter

Et vellykket valg vil skape positive regionale ringvirkninger. Kongo kan bli et kraftsenter og fylle et maktvakuum. I dag har den beryktede geriljagruppen LRA, som kjemper i Nord-Uganda, baser i Kongo. Mange av de som utførte folkemordet i Rwanda holder også til i landet.

Det ser imidlertid ut til at den nye regjeringen vil slite med legitimiteten. Valgkampen har vært full av uregelmessigheter. Det har blitt slått hardt ned på demonstrasjoner, og både media, rettssystemet og militæret er politisert. De ulike partiene har ungdomsgjenger som trakasserer andre partiers kandidater og støttespillere. Den innflytelsesrike katolske kirken i landet har bedt om at valget boikottes dersom ikke uregelmessighetene rettes opp i.

Den gråsprengte ringreven Etienne Tshisekendi, mannen som ledet demokratibevegelsen mot Mobutu på 1980-tallet, er populær blant den urbane middelklassen. Han har valgt å ikke delta. Det kan føre til sivil uro, demonstrasjoner i de store byene og voldelige episoder på kort sikt.

Fare for ny krig

Perioden etter valget er imidlertid minst like viktig som ukene rundt valgdagen. Den skjøre maktfordelingen som kom på plass ved freds-avtalen i 2002 vil kollapse idet valget gjennomføres. Makten ble den gang fordelt mellom de fire viktigste gruppene etter en kompleks ligning. I dag er det fire visepresidenter, og

ministerpostene samt viktige posisjoner i militæret og det økonomiske livet er fordelt mellom partene i krigen. Valget kommer til å forandre dette radikalt.

Den sittende presidenten Joseph Kabila vil etter alt å dømme gå av med seieren. De store taperne blir RCD og MLC, to geriljagrupper som henholdsvis var allierte med Rwanda og Uganda under krigen. Begge er representert i overgangsregjeringen, men har samtidig de facto kontroll over hver sine fraksjoner i den nye kongolesiske hæren. Parallelle

kommandostrukturer er bevart i tilfelle valget ikke skulle gi det utfallet de tidligere opprørerne ønsker seg. Og det ser det ikke ut til å gjøre.

Arbeidet med å avvæpne og integrere de tidligere geriljagruppene i den nye hæren har dessuten gått tregt. Mange steder har geriljamedlemmer dukket opp med et elendig utrangert gevær, noe som kan tyde på at tyngre våpen og mer effektive håndvåpen ligger lagret i bushen i tilfelle nye kamper. Den nye kongolesiske hæren er på sin side udisiplinert og svekket av korrupsjon og elendige lønninger. Ofte går soldatene løs på sivilbefolkningen. I dag er den nasjonale hæren den største kilden til usikkerhet for sivilbefolkningen. Verdensbanken spurte for et par år siden folk hvordan de ville forholde seg til staten dersom den var en person. Det mest vanlige svaret var: «Jeg ville drept ham.»

Den militært sterkeste av de tidligere

geriljagruppene er RCD. Til sammen har de et sted mellom 10.000 og 20.000 soldater. I løpet av de siste årene har det vært flere trefninger mellom RCD og kongolesiske regjeringsstyrker i Nord- og Sør-Kivu. Laurent Nkunda leder i dag RCD-styrker i området rundt byen Goma ved grensen til Rwanda. Så sent som i januar i år slåss han mot hæren i Rutshuru-regionen.

Kongo kan bli verdensdelens økonomiske motor. Kongo-elven kan gi strøm nok til hele det afrikanske kontinentet. Landet har gull i store mengder, 30 prosent av verdens diamantreserver og 70 prosent av verdens koltanressursene i verden. Koltan er et verdifullt mineral som blant annet brukes i mobiltelefoner, for ikke å snakke om kopper, kobolt og tømmer.

Mørkets hjerte

Kanskje kan valget bli vendepunktet som gjør de enorme ressursene til noe annet enn en forbannelse som gjennom århundrene har fristet grådige fra nær og fjern.

Slavearbeidet under kong Leopold kostet minst fem millioner mennesker livet, skriver Adam Hochschild i Kong Leopolds arv. Joseph Conrads fryktinngytende figur hr. Kurtz fra romanen Heart of Darkness hadde virkelige forbilder i Leopolds koloniadministrasjon. Et av dem var Léon Rom, en sommerfuglsamler, landskapsmaler og offiser, som også var kjent for å ha avhogde hoder rundt sitt hagebed. Et annet var Guillaume Van Kerckhoven, Force Publique-offiseren som betalte de innfødte soldatene sine fem messingpinner for hvert menneskehode de brakte ham i løpet av militæroperasjonen han ledet.

Det er ikke mye som har endret seg. Flere av presidentkandidatene er krigsherrer med grove menneskerettighetsbrudd på samvittigheten.

Kong Leopolds grusomheter ga opphav til en verdensomspennende protestbevegelse. Til tross for at Kongos befolkning har gjennomlevd den største krigen etter andre verdenskrig, har ikke landet i denne omgang fått i nærheten av den samme oppmerksomheten som på begynnelsen av 1900-tallet. I tiden etter valget er det viktigere enn noensinne at verdens blikk holdes på Kongo.

VALG I KONGO:

  • I valget den 30. juli konkurrerer 33 presidentkandidater og 9500 kandidater til parlamentet.
  • 213 partier stiller kandidater, men bare 20 har nasjonale lister.
  • Kongo tar andreplassen på Foreign Policys liste over verdens mest feilslåtte stater, kun forbigått av Sudan.
  • Kongos 56 millioner innbyggere er blant de fattigste i verden. Landet holder 167. plass på FNs Human Development Index. Det er nummer ti fra bunnen.
  • Over 1000 mennesker dør fortsatt daglig som en direkte og indirekte konsekvens av konfliktene i Øst-Kongo.
  • Landet er gjennomkorrupt. 25 prosent av nasjonalbudsjettet forsvinner hvert år.
---
DEL

Legg igjen et svar