Teppefall for det amerikanske imperiet

GEORGE FLOYD: I dette øyeblikket er det fundamentale spørsmålet: kan USA virkelig berges?

(Translated from Norwegian by Google Gtranslate)

På’n igjen. En ny sort person drept av USAs politi. En ny bølge med motstand fra alle etnisiteter. En ny runde med raseprat i kommersielle medier. En ny runde med praleri om toleranse og mangfold fra nyliberale ledere, og en ny hvit motreaksjon som vil komme. Likevel kan det denne gangen bli et vendepunkt.

Det unektelig barbariske drapet på George Floyd 25. mai – men også det uunngåelige møtet med fordervede realiteter; koronavirusets ulikt fordelte elendighet; den enorme arbeidsledigheten på nivå med den store depresjonen; og den totale kollapsen i det politiske lederskapets legitimitet (i begge partier) – leder mot et teppefall for det amerikanske imperiet.

Floyd
George Floyd (46), i håndjern, blir holdt liggende på bakken med et kne i nakken i flere minutter. Floyd får ikke puste, og dør.

Militariseringen av samfunnet

Den tiltagende militariseringen av det amerikanske samfunnet kan ikke skilles fra dets imperialistiske politikk (211 implementeringer av amerikanske styrker i 67 land siden 1945). Den militaristiske responsen til drapet på Floyd forteller om et overdrevent politi-nærvær, uprovoserte overgrep og overdreven maktbruk. Ironisk nok snur den villedende debatten om demonstranter versus opprørere og bråkmakere fra utsiden – versus legitime lokale borgere – oppmerksomheten bort fra i hvilken grad det massive nærværet av politistyrker nører opp under politiforakt. Den grelle kontrasten til hvordan politiet responderer på provokatører på høyresiden – som dukker opp i og utenfor offentlige bygg med ladde våpen – kaster en ruvende skygge:

Jeg husker godt min egen erfaring fra våre protester i Charlottesville, Virginia, mot hundrevis av maskerte og bevæpnede nazister som hadde skarpladde våpen. Politiet trådte taust tilbake mens vi ble nådeløst angrepet. Uten inngrep og beskyttelse fra Antifa (antifascistisk aksjon), ville noen av oss ha omkommet. Heather Heyer døde. Jeg anser ethvert angrep på en uskyldig som moralsk klanderverdig – men fokuset på demonstrantenes angrep på mennesker og eiendom tar all oppmerksomhet bort fra politiets drap på hundrevis av fargede, fattige, og folk fra arbeiderklassen.

- annonse -

Dette tåkelegger også det undertrykkende maktapparatet som opprettholder en urettferdig og ond orden. I vår dype bekymring over politiets brutalitet og mord på fargede, må vi legge vekt på hvordan samfunnet styres av de formuende, av klasse- og kjønnshierarkier og en global militarisme.

Glansen til den markedsdrevne kulturen dekker over en mer og mer åpenbar tomhet.

En dekadent lederklasse

De fire katastrofene Martin Luther King Jr. advarte oss om – militarisme (i Asia, Afrika og Midtøsten), fattigdom (som er større enn noensinne), materialisme (med narsissistisk avhengighet av penger, berømmelse og show) og rasisme (mot sorte og urbefolkninger, muslimer, jøder og ikke-hvite immigranter) – har blottlagt organiserte former for hat, grådighet og korrupsjon som styrer USA. Men drapsmaskinen til det amerikanske forsvaret her og utenlands har mistet sin autoritet. Den profittdrevne kapitalisten har mistet sin glød og glansen til den markedsdrevne kulturen (inkludert media og utdannelse) er stadig mer overfladisk.

Hat, grådighet og korrupsjon styrer USA.

Det fundamentale spørsmålet er: kan dette feilslåtte sosiale eksperimentet berges? Det politiske duopolet til et eskalerende nyfascistisk Donald Trump-ledet republikansk parti og et utmattet Joe Biden-ledet nyliberalt demokrat-parti – på ingen måte like, men likevel i lomma på Wall Street og Pentagon – er symptomer på en dekadent lederklasse. Både den svake arbeiderbevegelsen og den radikale venstresidens problemer med å samles i et ikkevoldelig revolusjonært prosjekt for demokratisk deling og en omfordeling av makt, rikdom og respekt – er tegn på et samfunn som er ute av stand til å revitalisere det beste fra sin egen fortid og nåtid.

Ethvert samfunn som nekter å fjerne eller dempe problemene med forfalte boliger, dårlige skoletilbud, omfattende arbeidsledighet og mangel på arbeid, utilfredsstillende helsetilbud og brudd på rettigheter og grunnleggende friheter – er uforsvarlig og uholdbart.

Samfunnet styres av de formuende, av klasse- og kjønnshierarkier og en global militarisme.

demonsrasjoner
Demonstrasjoner.

Det radikale demokratiet

Likevel ser vi nå hvordan et storslått moralsk mot og empati i dagens multietniske respons på politidrapet på George Floyd glir over i en politisk motstand mot den legaliserte plyndringen fra grådige aktører i Wall Street – en plyndring av planeten og også en nedverdigelse av kvinner og LGBTQ+ personer. Motstanden beviser at vi fortsatt kjemper, uansett hvor dårlige oddsene måtte være.

Hvis Amerikas radikale demokrati dør, må det likevel være sagt at vi ga absolutt alt mens denne amerikanske fascismen prøvde å knekke nakken vår.

Cornel West er en amerikansk filosof, kritiker, borgerrettighetsaktivist og et av de fremste medlemmene i Democratic Socialists of America.
(Kommentar i The Guardian 1.6.).

Oversatt av Anders Dunker.
Se også https://www.nytid.no/usa-its-going-down/

Cornel West
Filosof, kritiker, borgerrettsaktivist

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

En landbrugsklynge – et topmoderne industrielt kompleks

MAD: Problemet er adgangen til mad. Alle skal spise for at leve. Skal vi spise, må vi købe. For at købe, må vi arbejde. Vi spiser, fordøjer, og skider.

Dydens diktatur

KINA: Kinas kommunistparti praler i dag med, at det er i stand til at genkende enhver af landets 1.4 milliarder borgere inden for få sekunder. Europa må finde alternativer til den stigende polarisering mellem Kina og USA – mellem et statsligt overvågende diktatur og den liberalistiske individualismes hensynsløse selvudlevelse. Måske en form for anarkistisk samfundsorden?

Protest kan koste deg livet

HONDURAS: Nina Lakhanis farlige søken etter sannheten bak drapet på miljøaktivisten Berta Cáceres ender opp i flere spørsmål enn svar.

Det kulturelle bindemiddelet

ROMAN: DeLillo iscenesetter en slags allmenn, paranoid tilstand, en mistenksomhet som har global rekkevidde.

Kreativ ødeleggelse

SØPPEL: Norge er ikke rigget for tekstilsortering. Selv om vi sorterer søppel, er vi ikke i nærheten av steder i Japan, som kan resirkulere i 34 ulike kategorier. Der er målet at kommunene ikke sitter igjen med noe avfall – og uten søppelbiler!

Kontrollsamfunnet og det uregjerlige

SENMODERNE: Mennesker i dag får mer og mer kontroll over omgivelsene – men mister kontakt med verden. Hvor går grensen for målinger, kvalitetssikringer, kvantifiseringer og byråkratiske rutiner?