Ny tenketankkamp

* I april ble det lansert en ny tenketank i Norge. 20. mars kom det enda en, Progressiv, tilknyttet Ap. Flere aktører vil fylle rommet mellom Civita på høyresiden og Manifest på ytterste venstre. De påstår dagens tenketanker tenker tomme tanker.

* Tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet hevder at hennes Civita står nærmest Venstre. Mens tenketanken Manifest Analyse oppgir at de ikke har tenkt ut et ideologisk manifest de vil fortelle om.

Torbjørn Tumyr Nilsen

Tumyr Nilsen skriver jevnlig om miljø for Ny Tid.

Tenketankkampen. En ny tenketanktrend preger våren 2011. Fredag 20. mai lanseres tenketanken Progressiv. Bak står krefter i Arbeiderpartiet, statsminister Jens Stoltenbergs parti.

Formålet med nye Progressiv er å bedrive politisk tankevirksomhet i rommet mellom de to eldste og mest polariserte motpolene: De selverklærte borgerlige, liberale i tankesmia Civita versus ideologene i Manifest Analyse, med bakgrunn fra ytterste venstre fløy.

Den nye tankesmien Progressiv sier de nå vil inn og bidra til mer konstruktive tankeinnspill. Ved å inkludere tankestrømninger fra Ap og SV og over til KrF og Venstre.

– Vi ønsker å fylle det store rommet mellom Civita og Manifest. Dette rommet er i dag så stort at debatten mellom de to ofte blir vanskelig, sier daglig leder i Progressiv, Lars Mediaas, overfor Ny Tid. Mediaas er siviløkonom, fylkesleder av Europabevegelsen i Oslo og nestleder i Internasjonalt Forum i Oslo Arbeiderparti.

Mediaas og Ap er da heller ikke alene om å kaste seg inn i kampen om å etablere nye tenketanker. Den kristne tankesmien Skaperkraft ble offisielt stiftet så sent som 27. april. Ledet av den profilerte Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, sier også Skaperkraft at de ønsker å fylle et tomrom:

«Mellom partipolitikken og trossamfunnene er det et stort, åpent rom. Her er det rom for samfunnsengasjement», sier han i et intervju med det liberalkonservative tidsskriftet Minerva. Ottesen legger til at «et parti som KrF representerer ikke alle kristne».

Norge står overfor både stortingsvalg i 2013 og et kommune- og fylkestingsvalg nå i høst. Kampen om velgere fram mot disse valgene har dermed fått en ekstra dimensjon. Tenketankene, både nye og gamle, kan få økt innflytelse ved å smi ut tanker om hvem partiene på både venstre- og høyresiden skal samarbeide i neste regjeringsperiode.

Internasjonal idémyldring

For mens tenketanker for bare et tiår siden ble ansatt som et «amerikansk fenomen», er de i ferd med å bli akseptert i det politiske landskapet. Forrige uke hadde LO og statsminister Jens Stoltenberg invitert den London-baserte, internasjonale sentrum-venstre tenketanken Policy Network til Oslo.

Ap.-leder Stoltenberg og LO var 12. og 13. mai begge vertskap for konferansen Sosialdemokratisk Toppmøte («Progressive Governance Conference»). På arrangementet møttes, ifølge Arbeiderpartiets hjemmesider «politiske ledere for sentrum til venstre fra hele Europa, og resten av verden i Oslo for å diskutere fremtiden for sosialdemokratiet og å finne svar på våre felles utfordringer i det 21. århundret».

Internasjonale politikere som den greske statsminister George Papandreou, den serbiske presidenten Boris Tadic og generaldirektøren for Verdens handelsorganisasjon, Pascal Lamy, deltok på konferansen. Spanias statsminister, José Luis Rodríguez Zapatero, skulle egentlig også delta på arrangementet, men måtte dagen før avlyse turen til Oslo.

Samme uke var den borgerlig-liberale tenketanken Civita, ledet av tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet, medarrangør av Oslo Freedom Forum (OFF). OFF ønsker å være en «unik arena for pionerer og gründere i interesseorganisasjoner, næringsliv, akademia, politikk, media og teknologi for å samle og samarbeide om hvordan best mulig å påvirke verden rundt en». Internasjonale gjester var blant annet nobelprisvinner Shirin Ebadi og den burmesiske menneskerettighetsaktivisten Zoya Phan.

Og flere av tankesmiene oppgir overfor Ny Tid at de har forbindelser til utenlandske tenketanker. Civita samarbeider tett med de nordiske søstertenketankene Timbro (Sverige) og CEPOS (Danmark), i tillegg til flere amerikanske tenketanker. Manifest Analyse oppgir på sin side at de har et uformelt samarbeid med danske Cevea, som er en motvekt til Civita-partner CEPOS.

Også tenketanken og forlaget Res Publica, som holder til i Arbeiderbevegelsens kurs- og konferansesenter på Sørmarka, oppgir at de samarbeider med Cevea – som først ble opprettet i 2008.

I tillegg oppgir Res Publica, ved Thomas Tallaksen, nå at de samarbeider med den London-baserte Policy Network. Det var de som sto bak forrige ukes Sosialdemokratiske Toppmøte i Oslo. Men også den nye tenketanken Progressiv knyttet internasjonale bånd på dette toppmøtet med Policy Network.

– Vi fikk kontakt med tenketanker i England, USA, Nederland og Sverige på «Progressive Governance»-konferansen i Oslo, og vi skal avgårde på gjenbesøk til disse i løpet av året, forteller Lars Mediaas til Ny Tid.

Skjuler ideologisk bakgrunn

Tross det tilsynelatende normale med tenketanker i 2011: Politiske tenketanker i Norge er et relativt nytt fenomen. 25. juli 2003 så Civita for første gang dagens lys. Etableringen ble initiert av NHO, Rederiforbundet og Liberalt forskningsinstitutt (Lifo). I tillegg var norske rikinger som Stein Erik Hagen, Johan J. Andresen jr. og Trond Mohn med på finansieringen.

I november samme år kom Stiftelsen Manifest som et motsvar fra ytre venstre. Stiftelsen var et samarbeidsprosjekt mellom Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom og studentorganisasjonen Rød Front. Den gangen het det at Stiftelsen Manifest skulle «bidra til kampen for et sosialistisk folkestyre gjennom å legge til rette for teoriutvikling og diskusjon blant radikale og revolusjonære i Norge».

Denne Manifest-ideen om å «sosialistisk folkestyre» for «revolusjonære i Norge», kan stipendiat ved institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Marybel Perez, forklare. Hun har forsket på tenketanker både i Europa og i Norge. Perez påpeker at tenketankenes oppgave er å åpne rommet for ukonvensjonelle og uetablerte ideer, de som de politiske partiene og regjeringen ikke har mulighet til å diskutere innenfor sine rammer.

– Tenketankene fyller et tomrom i den offentlige debatten. De har dermed en rolle som de som bringer de mer marginale ideene til bordet, forteller Perez til Ny Tid.

Men Manifest opplyser ikke lenger om sin revolusjonære bakgrunn. I dag er det ikke lenger mulig å komme inn på selve stiftelsen sine hjemmesider, som har fått to avleggere i forlaget Manifest (2007) og Manifest senter for samfunnsanalyse (2009, Manifest Analyse). Manifest Analyse er i dag selve tenketanken. I dag opplyser de på sine nettsider kun at de «skal sette dagsorden i norsk politikk gjennom et kunnskapsbasert, folkelig opplysningsarbeid». Og formålsparagrafen sier nå bare at de skal «lansere løsninger som fremmer deltagelse, demokrati og rettferdighet».

Som eneste tenketank nekter Manifest Analyse overfor Ny Tid å opplyse om hvordan de definerer seg politisk. Men Journalisten-redaktør Helge Øgrim er blant dem som omtaler dem som «venstreradikale». Journalisten kaller dem for den «marxistiske tankesmien Manifest», noe også Miljøpartiet De Grønne gjør. Det er i dag tidligere Rød Ungdom-sentralstyremedlem og Klassekampen-journalist Magnus Marsdal som er styreleder for hele Stiftelsen Manifest.

Omfavner ikke

På venstresiden finner vi også Res Publica, stiftet i 2007, finansiert av en stiftelse med samme navn. I styret til denne stiftelsen sitter sentrale personer fra norsk fagbevegelse, slike som Jan Davidsen (Fagforbundet), Leif Sande (Industri og Energi) og Peter André Moe (Norges Offisersforbund). Res Publica er i motsetning til Manifest Analyse åpne på ideologien, som er å skape «økt oppslutning om den norske modellen, med en sterk fagbevegelse og en moderne velferdsstat».

Minotenk, Minoritetspolitisk tenketank, er også en av de nyere tankesmiene, stiftet i 2009. Initiativtaker er Venstre-politiker og advokat Abid Q. Raja. Minotenk «tar sikte på å definere problemstillinger og utfordringer gjeldende minoritetsfeltet og fremme politiske og praktiske løsninger». I tenketankens rådgivende organ sitter blant annet sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen, filosof Lars Gule og rektor ved Nansenskolen, Dag Hareide (………….)

(«Dette er et utdrag fra Ny Tids artikkel i ukemagasinet 20.05.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.»)

Manifest uten fundament

Tenketanken Manifest har ikke tenkt ut noe ideologisk fundament, opplyser daglig leder Julie Lødrup.Julie Lødrup

TORBJØRN TUMYR NILSEN torbjorn@nytid.no

Intervju. – Hvorfor har vi tenketanker i Norge, Julie Lødrup?

– Tankesmier er en ny arena å utvikle politikk på. Vi stiller i motsetning til partiene ikke til valg, og står derfor friere til å komme med analyser og nye saker på dagsorden.

– Hvilke rolle har dere?

– Vår rolle er å sette arbeidsfolk mer på dagsorden. Vi er aktive i media og driver tankesmiearbeid sammen med folk. Det er veldig viktig for oss å ikke drive skrivebordsarbeid. Vi snakker med folk og får historiene deres. Vi jobber samtidig ideologisk og leverer våre analyser og publikasjoner til alle fagforeningene som er abonnenter hos oss.

– Hva er effekten av at tenketanker har blitt en del av det politiske Norge?

– Det er vanskelig å peke på én samlet effekt av tankesmier med så ulikt arbeid som Manifest Analyse og Civita. Vi jobber med ulike saker og har ulike mål, og arbeidet vårt vil dermed selvsagt få ulike effekter.

– Kan tenketankene på venstre- og høyresiden være med å polarisere debatten unødig?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg mener heller at tankesmier kan være med på å rydde opp i misforståelser. Når NHO for eksempel kommer med ulike påstander, kan vi gå ut i mediene og klargjøre og nyansere NHO sine uttalelser.

– Hva er det ideologiske idégrunnlaget for Manifest Analyse?

– Vi har ikke vedtatt noe grunnleggende ideologisk fundament. Vårt formål er å dokumentere samfunnsproblemer, analysere årsaker og lansere løsninger som fremmer deltakelse, demokrati og rettferdighet.

– Hva tenker du om de andre tenketankene i Norge?

– Civita har arbeidet målrettet med å dreie den politiske debatten i Norge mot høyre i lang tid. De fremmer mørkeblå politikk, men legger seg ofte retorisk til sentrum slik høyresiden i Sverige har gjort i lengre tid.

Civita vil til Venstre

Høyre-ideologen Kristin Clemet påstår Civita står nærmere Venstre enn Høyre. Hun er glad for SVs høyrevridning.Kristin Clemet

AV TORBJORN TUMYR NILSEN torbjorn@nytid.no

Intervju. – Hvorfor har vi tenketanker i norsk politikk, Civita-leder Kristin Clemet?

-Tenketankene bidrar til en fordypning og fornyelse av samfunnsdebatten ved å være mer langsiktige og prinsipielt orientert enn partiene kan være og mediene ofte er.

– Hvorfor kom Civita?

– Civita kom nok ut fra et ønske om å balansere samfunnsdebatten. Jeg har selv vært med på å utrede etableringen av en slik tenketank siden 1980-tallet. Også den gang var det en viktig beveggrunn at venstresiden har dominert så mye av samfunnsdebatten i Norge. Både store deler av kultureliten, akademia og pressen, og selvsagt Fafo, har tradisjonelt stått til venstre i norsk politikk.

– Hvor vil du plassere Civita politisk?

– Vi har et borgerlig liberalt verdigrunnlag. Det er mange ulike mennesker i og rundt Civita som har ulikt politisk ståsted. Det vi har til felles, er troen på de liberale verdiene.

Hvilke parti vil det da bli?

– Vi er uavhengig av alle partier og er ikke en kopi av noe parti. Profilmessig ligner vi kanskje mest på Venstre. Men vi er for at liberale verdier får gjennomslag i alle politiske partier. Så når SV i sitt prinsipprogram flytter seg i retning høyre når det gjelder troen på det liberale, åpne demokrati, ser vi på det som veldig positivt.

– Hva tenker du om de andre tenketankene i Norge?

– Det er hovedsakelig Manifest og Res Publica som er de to andre politiske tenketankene i Norge. Minotenk er mer tematisk, og den nye kristne Skaperkraft blir også noe annet. Når det gjelder Res Publica, så må jeg vel være ærlig å si at jeg ikke har merket så veldig mye til aktivitetene deres, bortsett at de nylig har utgitt et par bøker. Manifest har vært mer aktive med sine publikasjoner, som både kommer fra Manifest Analyse og Forlaget Manifest.

– Kan det være en fare for at Civita og Manifest har skapt en unødvendig polarisert debatt de siste årene?

– Det spørsmålet bør nok heller rettes til Manifest. Vi er et sentrum-høyre prosjekt og står ikke for en polarisering av debatten. I den grad folk i Civita har bakgrunn i politiske partier, er det de etablerte partiene. De som står bak Manifest, har stort sett hatt sin bakgrunn fra partiet Rødt. Civita og Manifest står altså ikke på hver sin side av en midtstrek i norsk politikk. Vi representerer brede ideologiske strømninger. Manifest opplever jeg mer som et ideologisk ytterpunkt.

– Hva tenker du om den nye tenketanken Progressiv som er under oppbygging i dette mellomrommet mellom dere og Manifest?

– Vi har hjulpet Progressiv en hel del i oppstartfasen, med å gi råd og svare på spørsmål. Vi tilhører de som har tro på konkurranse og ønsker dem velkommen. Jeg tror de kan bli en mer interessant mot- og meddebattant. I Sverige har vi sett at tenketanker på høyre- og venstresiden både debatterer og samarbeider med hverandre om å utfordre partiene.

(«Dette er et utdrag fra Ny Tids artikkel i ukemagasinet 20.05.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.»)


---
DEL