Tenke seg til

Sett deg på et tog og tenk på rettferdigheten.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[film] Like sant som Bergensbanen er virkelig, er det at jeg kommer til de viktige tingene når jeg er på vei med den. Jeg sitter og gnafser lefse i de sure setene, og alt det uviktige jeg ellers må huske blir trukket bort som dusjforheng kunne bli trukket bort i en musikal, til jeg til slutt sitter der og pusler med eksistensen.

Jeg setter meg på ettermiddags-

ekspressen fra Oslo til Bergen fredag 20.oktober og tenker på Anna Politkovskaja denne gangen, Ny Tids spaltist som ble drept 7. oktober.

Hver gang jeg leste Anna Ps spalte i dette magasinet, tenkte jeg: Det kan umulig være sant. For hadde det vært sant, hadde hun ikke kunnet skrive det. Men det var sant, og hun kunne ikke skrive det. Anna Ps død viser at vi har et regime av den aller verste sorten til øst for oss.

Selv om jeg kunne tvile på Anna P, er det nå tvingende nødvendig å tro på Carlo Neros film Russland/Tsjetsjenia: Motstandsstemmer, som blir vist på Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), som startet 18. oktober, og foregår helt til 25. oktober. I filmen er Anna P en av de intervjuede, og jeg vil se den fordi man ofte har det slik med mennesker man beundrer: Jeg har bare sett henne på fotografier, og vil høre stemmen, se hvordan hun fraserte setningene sine og om hun smilte. Jeg vil også ha med meg How Putin Came to Power om mannen med den urovekkende lille og stramme munnen.

Så vil jeg dyrke min harme blant likesinnede i American Hardcore, om scenen for hardcore-punk i USA mellom 1980 og 1986. Var det en sosial bevegelse i Ronald Reagans USA, som programmet sier, eller bare en gjeng understimulerte bolegutter med stort tatoveringsbudsjett? Kan noe som virker så amerikansk også være en motstandsbevegelse? Filmen kommer til Oslo internasjonale filmfestival i november.

Etter det er jeg klar for å skli tilbake i det komfortable og bruke organisert kriminalitet som tidtrøyte. Jeg vil se Martin Scorseses The Departed med Jack Nicholson, Matt Damon og Leonardo DiCaprio. Jeg håper den er like glatt og kjapp som gjenskinnet av en av Nicholsons onelinere i et solbrilleglass.

[cd] Etter å ha sett George Michael – A Different Story, om mannen som stadig blir tatt sovende bak rattet midt i trafikken, kjører jeg hjem til Oslo. ­Jeg kan ennå ikke kjøre bil uten følge, men noen kommer og henter meg, og vi kjører gjennom Arna, hilser til Osterøybrua og kommer oss opp på fjellet. Vi hører på The Hold Steadys Boys and Girls in America, en plate som gjør seg best i bil, gjerne med litt slingringsmonn på hver side av veien.

[dvd] Hvis du ikke kan dra til Bergen, kan du få sofa-BIFF hjemme. Flere av filmene er allerede på dvd: Iranske Offside og Stephen Frears’ klassiker My Beautiful Launderette er to eksempler. Andre gode grunner til å bli hjemme resten av uka, og neste, er nye bokser med Seks fot under og Prison Break, og alle episoder av The Hornblower, som snart kommer til en nettbutikk nær din globale landsby.

[tv] Selv om Presidenten går på tv, kan du også få sjuende sesong på dvd. Det er viktig å si det: We love you, Jimmy Smits! Som presidentkandidat Santos er du den edleste mannen vi kan tenke oss, vi som har elsket deg siden du var Victor i L.A. Law. Når du holder dine inspirerte taler, gråter vi våre modige tårer for verden. Sympatien med menneskene strekker seg fra fiksjonen og ut i virkeligheten, helt til alle de modige i Russland og andre steder.

---
DEL

Legg igjen et svar