Tenk globalt

Mens venstresida braker sammen i slaget om nasjonalstaten, får høyresida styre WTO og EU alene.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[27. oktober 2006] Globalisering står høyt på dagsorden denne høsten. Globaliseringskonferansen forrige helg ble en måtelig suksess, den svenske debatten rundt nasjonal- og globalvenstre har nådd over grensa, og i november arrangeres den første konferansen som har som mål å samle et norsk globalvenstre. Attac har gitt ut debattboka Økonomisk apartheid. Nyliberalismens verdensorden, i sunn konkurranse med Halvor FinessTretvoll og Thomas Hylland Eriksens Kosmopolitikk. Morgenbladet, Ny Tid og Klassekampen har bidratt med debatt rundt overnasjonalitet og globalisering.

Til tider virker debatten som enda en marginal diskusjon som verken tjener eller betyr noe for noen til høyre for venstresida i SV. Polariseringen forsterkes av debattantene selv når de sammenlikner globaliseringen med fenomener som Golf-strømmen, ment positivt, og apartheid, ment negativt.

Sannheten er selvsagt at det er like meningsløst å være for globalisering som å være mot globalisering. Økonomien er internasjonalisert, informasjonen om det som skjer i ulike ender av kloden blir umiddelbart tilgjengelig for stadig flere og den globale flyttestrømmen holdes bare tilbake av fattigdom og strenge vestlige innvandringslover. Dette får selvsagt konsekvenser. Spørsmålet er hvordan vi kan og bør styre denne utviklingen. Er det greit at Verdensbanken stiller krav om privatisering av vann og andre naturressurser i fattige land, krav som står i direkte strid med hvordan de vestlige landene selv har bygget sin rikdom? Er det greit at norske bønder stiller krav om handelsrestriksjoner i WTO-forhandlingene, krav som står stikk i strid med både kravene fra fattige land og med kravene fra de norske fiskerne?

Når problemet er globalt, kan det ikke løses lokalt. Når målsetningen er å gjøre grunnleggende menneskerettigheter universelle, er ikke løsningen å lukke alle grenser og kaste ut alt som føles truende, men å opprette overnasjonale avtaler og institusjoner som kan ivareta disse rettighetene. Det er paradoksalt å være opptatt av internasjonal solidaritet og samtidig mot overnasjonalt samarbeid. Den norske venstresida kan ikke velge mellom å tenke og handle globalt eller lokalt, virkeligheten tilsier at vi må gjøre begge deler. Et naturlig sted å begynne er der debatten ofte strander. Det viktige er ikke om Norge skal være med i EU eller ikke. Det er hvordan EU skal fungere.

---
DEL

Legg igjen et svar