Tenk nytt om varsling

Norge trenger en uavhengig varslerenhet, sier den norske varsleren Kari Breirem. Hun deltok nylig under varslerturneen «Stand up For Truth».

Kari Breirem. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
Carima Tirillsdottir Heinesen

Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

 

Tirsdag 2. juni ble den amerikanske varsleren Edward Snowden tildelt årets Bjørnsonpris for sitt arbeid for personvern og avsløringer om statlig overvåkning. Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet planleggere å overrekke Edward Snowden prisen under Bjørnsonseminaret i Molde den 5. september.

I et brev til statsminister Erna Solberg (H) og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) ber nå Bjørnson-akademiet Norge om å gi den amerikanske varsleren beskyttelsen han trenger for å kunne komme til Norge og motta prisen – uten å risikere utlevering til USA, hvor han vil bli pågrepet og tiltalt for spionasje. Et slikt spørsmål rettes til til Utlendingsdirektoratet (UDI), opplyste Anundsen samme dag som prisvinneren ble kunngjort. Så langt er norske politikere delt i synet på om Snowden skal få besøke Norge uten å stå i fare for å bli utlevert til USA. Mens Audun Lysbakken (SV) mener Snowden bør få komme til Norge, sier Michael Tetzschner (H) at et eventuelt Norgesbesøk bør ende med deportasjon til USA.

Vil til Norge. Daniel Ellsberg, den forhenværende militæranalytikeren som i 1971 lekket de såkalte «Pentagon papers» til avisen New York Times, mener Norge bør ta imot Snowden. «Dere lever i et av verdens mest demokratiske samfunn. Hvor mange av dere regner med at regjeringen deres kommer til å gjøre det mulig for Snowden å komme hit og motta prisen han har blitt tildelt? Hvordan kan det egentlig ha seg at det er Russland, et land som knapt kan kalles et demokrati, som innvilger asyl til Snowden?» Dette var Ellsbergs klare budskap til publikum da han besøkte Norge forrige onsdag. Sammen med et knippe andre norske og utenlandske varslere var han i Oslo i forbindelse med europaturen «Stand Up For Truth». Turen er er et samarbeid mellom flere organisasjoner, og har som formål å sette søkelys på viktigheten av varslere i dagens samfunn. Ellsberg forteller at Snowden ønsker å søke asyl i Norge, til tross for at han fikk avslag på søknaden i 2013: «Jeg besøkte Edward Snowden i høst og har holdt kontakten med ham siden. Jeg vet at han gjerne vil søke asyl i et annet land enn Russland. I USA vil han komme til å måtte tilbringe resten av livet i en fengselscelle. Han ønsker å bo i et annet land enn Russland, og Norge står høyt på listen,» sier Ellsberg.

Varslergruppen startet reisen i London, og skal blant annet innom Stockholm, Berlin og Reykjavik i løpet av kampanjen. En annen i gruppen, tidligere FBI-agent Coleen Rowley, mener det har blitt vanskeligere å være varsler. «Siden Obama-administrasjonen bestemte seg for å straffeforfølge varslere, har det blitt langt vanskeligere for mennesker som ønsker å varsle om nasjonale anliggender. Per i dag tror jeg det er minst ni personer som er tiltalt etter Espionage Act fra 1917. Dette er en lov som egentlig ikke skal gjelde mennesker som avslører svindel, misbruk eller andre ulovligheter, eller saker som er til fare for offentlig sikkerhet,» forteller Rowley til Ny Tid. «Den statlige overvåkningen av reiser, kontakter og kommunikasjon har også gjort det vanskeligere for journalister og reportere,» fortsetter hun. Rowley er tidligere agent i FBI. Etter terrorangrepene i USA den 11. september 2001 meldte Rowley fra til FBI-direktøren Robert Mueller om hvordan FBI-ansatte i Washington D.C overså informasjon om etterforskningen av terrormistenkte Zacarias Moussaoui. Selv om vilkårene for varslere har blitt vanskeligere, nytter det å øke oppmerksomheten rundt det, undertreker Rowley. «De siste dommene mot varslere som har endt med fengselsstraff, har vært betydelig kortere en det man har sett tidligere. Gjennomsiktighet og oppmerksomhet er noen av grunnen til dette,» sier hun.

Ønsker enhet. Den norske advokaten og tidligere direktør for firmaet BA-HR Kari Breirem ble kjent som varsler etter at hun i 2002 nektet å underskrive en utbetaling på 1,5 millioner kroner til daværende helseminister Tore Tønne. Pengene var et honorar for rådgivningsvirksomhet som Tønne hadde utført for Kjell Inge Røkke mens han hadde etterlønn etter helseministerposten. Dette kostet Kari Breirem jobben i advokatfirmaet, som senere ble ilagt en bot på 50 000 kroner for utbetalingen. Breirem forteller Ny Tid at hun aldri har tvilt på om det hun gjorde var riktig. «Da jeg bestemte meg for å gjøre dette, var det ingen ting som het varsling i Norge. Men for meg var det ikke noe reelt valg. Dette var forhold jeg rett og slett ikke kunne holde kjeft om,» sier hun til Ny Tid. Siden har hun vært medlem i regjeringens referanseutvalg for vurdering av bestemmelser om varsling i arbeidsmiljøloven. Bestemmelsene trådte i kraft i 2007. Som den eneste i utvalget med reell erfaring som varsler, følte Breirem at det var vanskelig å bli tatt alvorlig. «Det var tungt. Det var ingen av dem som skjønte hva ’å varsle’ egentlig var. Det hadde så vidt kommet på dagsorden, man lurte på hva ’disse greiene’ egentlig var for noe. Var det så ille?» sier Breirem.

Venstre foreslo våren 2008 opprettelse av en varslerenhet i Arbeidstilsynet som en prøveordning, men forslaget ble stemt ned i Stortinget. Fire år senere, i 2012, opprettet Nederland et senter der man kan få råd og veiledning om varsling. Breirem mener Norge bør følge i Nederlands fotspor og opprette et offentlig organ med formål å beskytte mennesker som velger å varsle om kritikkverdige forhold. «Bakgrunnen min for å mene at dette bør opprettes i Norge, er først og fremst egen erfaring. I etterkant av hendelsene i 2002, har jeg hatt mange samtaler med varslere og potensielle varslere. Det alle spør om, er hvor de kan får råd og hjelp – de ønsker en instans der de kan henvende seg i fortrolighet. Ikke alle ønsker å gå til media. Problemet for de fleste i denne situasjonen er at de ikke har råd til advokat.»

En slik enhets oppgave bør ifølge Breirem være å ivareta både den som varsler og de andre involverte partene i saken, frem til de eventuelle kritikkverdige forholdene er avklart. «I dag er det mange bedrifter som kjøper seg inn i ulike varslersteder, som advokater og liknende. Dette krever imdilertid medlemskap fra den aktuelle bedriften, og er dermed ikke tilgjengelig for alle. Så et organ som dette bør være offentlig. Hvorfor kan ikke vi, når Nederland får det til?» avslutter Breirem.

carima@nytid.no

 

---
DEL