Norske og internasjonale hjelpeorganisasjoner etterlyser europeisk vilje til å takle fremtidens migrasjonsstrømmer.

Tenk nytt om flyktninger


Klima, krig og ulikhet kan de neste 50 årene gjøre at Europa oppleve langt større migrasjonsstrømmer enn de vi ser i dag. «Vi må tilpasse oss en ny virkelighet,» mener Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2015-04-28

«Pengene på bordet» var budskapet som ble sendt fra EUs ekstraordinære toppmøte om migrasjonskrisen i Middelhavet torsdag 23. april. Tre timer på overtid ble regjeringssjefene for EU-landene enige om å styrke grenseovervåkingsprogrammet Triton, med ekstrabevilgninger på seks millioner euro i måneden. Det er til dette programmet norske myndigheter skal bidra med et skip. Toppmøtet ble hasteinnkalt til etter at over 2000 mennesker de siste ukene har mistet livet i forsøket på å krysse Middelhavet. I alt skal over 120 000 ha krysset havet i en flyktningstrøm som forventes å øke styrke utover året. Ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA venter fremdeles rundt én million migranter i Libya på å kunne ta sjøveien inn i Europa. Selv om situasjonen i år regnes som ekstraordinær, delvis grunnet den regionale krisen i Syria, er det lite som tyder på at Europa vil gå enklere tider i møte. De siste årene har Den internasjonale migrantorganisasjonen (OIM) forskuttert at verden vil få 405 millioner nye migranter innen 2050. Det er dobbelt så mange som i dag, ifølge organisasjonen. Blant disse er det 200 millioner mennesker som må flykte grunnet klimaendringer, noe som også regnes som et moderat anslag. Forskere og hjelpeorganisasjoner tar i Ny Tid denne uken til orde for at Norge og Europa bør tenke nytt for å kunne tilpasse seg en verden preget av økende mobilitet landegrensene. Brannslukking. En manglende vilje til å ta innover seg en ny virkelighet. Slik karakteriserer Anne-Marie Helland, generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp, den europeiske reaksjonen må flyktningtragedien i Middelhavet: «Det vi ser nå er brannslukking, og det er ikke en god måte å takle flyktningproblematikken på,» sier Helland til Ny Tid. Hun karakteriserer den norske og europeiske debatten om flyktninger som naiv. «Jeg lurer på om man egentlig har forståelse for hvordan verden faktisk ser ut. Vi har allerede mange klimaflyktninger, og flyktninger fra en region i krise. I tillegg sitter en hel generasjon ungdommer i mange land med fremtidshåpet sitt frarøvet, og de vet like godt som oss hvor er det muligheter. Da kan man ikke fortsette å tro på Festning Europa,» mener Helland. «Festning Europa», asyl- og grensekontrollregimet i Europa, har etter de tragiske dødsulykkene utenfor den libyske kysten blitt hardt kritisert av det internasjonale menneskerettighetsmiljøet. Spesielt kritisert er det nevnte Triton-programmet, som …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal