Den teknologiske utviklingen truer vår kollektive hukommelse

Vi mennesker trenger å vite hvor vi kommer fra. Dagens enorme mengder informasjon kan paradoksalt nok gjøre det vanskeligere for fremtidens historikere å vite hvordan verden er i dag.

En god, gammeldags diskett kan fortsatt inneholde data, men vi har ikke lenger lett tilgang på midler til å hente frem disse dataene. Det som en gang syntes å være toppmediet for dataoverføring, ble avleggs på bare noen tiår.   FOTO: Tiffany LeMaistre (Flickr Creative Commons)

 

Mennesker liker ikke å bli glemt. Vi gjør alt som står i vår makt for å hindre at våre korte liv synker ned i glemsel etter at vi er døde. Hele bygninger, malerier og bedrifter skapes for at navnet vårt kan plasseres på noe som er mer varig enn oss selv.

Akkurat nå etterlater vi oss mer enn noen gang tidligere, med millioner av digitale bilder, nettsider og dokumenter. Det er noe fortrøstningsfullt i å dele og lagre gode minner, men data på nettet er kanskje ikke så varige som vi tror.

Dokumentarfilmen The End of Memory tar en titt på lagringsmediene vi har i dag. Etter hvert som lagringsteknologien utviklet seg og ble mer sofistikert, ble levetiden til dataene faktisk kortere. Film varer i 100 år, og vinyl 50 år i gjennomsnitt. Cd-en ble ansett for å være evigvarende, helt til forskere ved det franske forskningsinstituttet LNE rev den ned fra pidestallen i 2003. Jacques Perdereau ved LNE fant ut at oksidering forkorter levetiden til 15 prosent av testede cd-er til 1–5 år, og de øvrige 85 prosent varte bare i 20 år.

Andre lagringsmedier som minnepinner og SD-kort kan lagre arkivene våre trygt i over 1000 år, men bare dersom hver disk brukes bare én gang til å lagre data. En minnepinne tåler et begrenset antall overskrivninger før den krasjer. Så SD-kortet i kameraet ditt holder ikke særlig lenge.

Skylagring (cloud storage) er det nyeste av lagringsmediene med utstrakt bruk. Disse «skyene» er egentlig datasentre som gjør bruk av disker. Den eneste metoden som kan gjøre skydata trygge, er stadig å kopiere dataene til mange datasentre over hele kloden, sånn at når en disk krasjer eller en brann ødelegger et helt datasenter, finnes dataene dine likevel.

Dersom dagens lagringsmediers korte levetid ikke er skremmende nok, ligger ikke trusselen først og fremst i mediene selv. En god, gammeldags diskett kan fortsatt inneholde data, men vi har ikke lenger lett tilgang på midler til å hente frem disse dataene. Det som en gang syntes å være toppmediet for dataoverføring, ble avleggs på bare noen tiår.

Kvarts og DNA. Dette betyr at den teknologiske utviklingens tempo i seg selv er en trussel mot alle nye lagringsmedier vi kommer opp med. Det er grunnen til at forskere prøver å finne måter å dechiffrere data på med utstyr som også vil være her i fremtiden. Blant dette utstyret er mikroskopet. Forskere ved Kyoto-universitetet fant en metode for å lagre informasjon på mineralet kvarts – informasjon som kan hentes ut ved hjelp av et enkelt mikroskop.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL