Teknologiens rolle i våre liv og i den kreative (film)prosessen fungerte som både bakteppe og fortelling i flere filmer under årets Sundance-festival. Ikke så rart, vi skriver tross alt 2020, og en mobiltelefon kan fungere som filmkamera. Men hvilken rolle har mobilen og andre elektroniske duppeditter i dagliglivet? Og hva med konsekvensene av vår avhengighet av disse «hjelpemidlene»? Klarer vi å glede oss over teknologien samtidig som vi passer på ikke å bruke den for mye? To filmer byr på nyttig innsikt i hvordan vi kan oppnå en balanse.
The Social Dilemma
The Social Dilemma er en film jeg gikk for å se med et agnostisk utgangspunkt. Den virket for så vidt interessant nok, men jeg regnet ikke med at den skulle gjøre særlig inntrykk
.
Snart var jeg imidlertid både betatt og oppslukt. Jeff Orlowski (Chasing Ice) har regien, og filmen er en kraftig advarsel om farene ved bruk av sosiale medier og risikoen ved et samfunnsengasjement (eller mangelen på ditto) som følge av ønsket om aksept og behovet for tilhørighet.
De teknologiske innovatørene erkjenner at de har skapt et monster, og de ønsker at vi
(brukerne) skal våkne opp før det er for sent.
De gode samtalene forsvinner, og vi har fått en oppblomstring av falske nyheter. Filmen tar også opp dette, og hvilken betydning det har for demokratiet, presentert i en historisk linje som belyses av trollmennene fra Silicon Valley som laget plattformene for sosiale medier. Til og med utvikleren som var med å skape Facebooks «liker»-knapp, er med. De teknologiske innovatørene erkjenner at de har skapt et monster, og de ønsker at vi (brukerne) skal våkne opp før det er for sent. Kommer vi til å gjøre det?
Filmen er en oppfordring til handling når det gjelder teknologiens mange farer, men den er også et kontrapunkt til Saudi Runaway , som belyser teknologiens endringsmakt.
Saudi Runaway
Saudi Runaway er en modig, livsforandrende film fra tysk-sveitsiske Susanne Regina Meures. Den handler om Muna, en bestemt ung kvinne som har fått nok av en restriktiv tilværelse som kvinne i Saudi-Arabia. Hun dokumenterer sitt liv, ofte i skjul, ved hjelp av to mobiltelefoner.
Det mest imponerende er Munas mot til å dele historien sin og hennes vilje til å forestille
seg et helt annet liv.
Bryllupet er arrangert, og hun planlegger å rømme landet på selveste bryllupskvelden. Saudi Runaway framstår som en spenningsfilm hvis du av en eller annen grunn skulle glemme at det faktisk handler om et ekte menneske. Men man klarer jo ikke å glemme det, naturligvis – og det er en emosjonell berg-og-dalbane å komme seg gjennom filmen, rett og slett fordi man bryr seg om Muna. Hun er en bemerkelsesverdig kvinne, som i tillegg viser et stort potensial som historieforteller.
Det er mye som er verdt å merke seg ved filmen, fra selve filmproduksjonen til opptakene Muna så fryktløst gjorde og som hun sendte regissøren via Dropbox. Det mest imponerende er selvsagt Munas mot til å dele historien sin og hennes vilje til å forestille seg et helt annet liv.
Ender historien godt? Se filmen selv. Du kommer til å bli overrasket og inspirert, slik vi som så den på Sundance ble.
Oversatt av Iril Kolle
