Teknologi og estetikk


Er det virkelig slik at vi er som fisken – at vi alltid svømmer under vann og således ikke vet hva som er utenfor? Tidsskriftet Agora er ute med et nytt nummer med temaet «Teknologi, medier og estetikk», og påpeker at teknologien i dag er – i likhet med språket – så allestedsnærværende at vi […]

Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 2016-06-16

Er det virkelig slik at vi er som fisken – at vi alltid svømmer under vann og således ikke vet hva som er utenfor? Tidsskriftet Agora er ute med et nytt nummer med temaet «Teknologi, medier og estetikk», og påpeker at teknologien i dag er – i likhet med språket – så allestedsnærværende at vi ikke legger merke til dens påvirkning, konstruksjoner og farer. «Journal for metafysisk spekulasjon», som er Agoras undertittel, serverer denne gangen synspunktene til et knippe filosofer som på rekke og rad mener de ser inn i dybden av hva som gjærer og ulmer under vår teknologiske verdens overflate og vår tilhørende selvoppfattelse: Wolfgang  Ernst, Friedrich Kittler, Bernhard Stiegler, Michel Foucault – alle påvirket av den tyske filosofen Martin Heidegger.

En svakhet ved store deler av temaet er at det blir vel mye generell teoretisk prat og bruk av begreper. Jeg studerte disse teknologitemaene på 1980- og -90-tallet, og sitter igjen med inntrykket av at man 25 år etter ikke har så mye avgjørende nytt å si. Er det fordi mye har nå blitt lært underveis av oss teknologibrukere? For er det egentlig så forskjellig at man i dag har internett og Facebook, at sosiale medier og ny teknologi er mer allestedsnærværende?

Først ut er William Ernst, som i et intervju får sagt at han er mest glad i det «kalde blikket»; i å se på de teknologiske innretningene vi har rundt oss, fri fra meningssammenheng, det vil si fri for betydningen. Han forklarer at sampling av lyd på 44 000 Hz, det dobbelte av hva vår hørsel kan oppfatte, må til for ikke å tape lydkvalitet. Og så? Hans studier i mediearkeologi er til forskjell fra ingeniørstudier mer opptatt av dekonstruksjon, av «erkjennelsesmessige gnister», av hva som befinner seg inne i gamle radioapparater, samt mer dypsindige teknologiske implikasjoner. Vel, å påpeke at vi med Apple fikk designede «flate» computere, i likhet med hvordan Chevrolet tok over den mer reparerbare enkle T-Forden, gjør at vi ikke kan se hva som er under panseret. Og så – er det egentlig så farlig? At vi ikke så lett kan kikke inni? Her antydes Heidegger i en slik sammenheng – at når noe går i stykker, skal vi kunne skjønne hvordan det er satt sammen. Men dette var i den mekaniske epoken. Vet ikke om det hjelper å kaste frem begreper som det postdigitale, ubiquitious computing, dekonstruksjon eller kopiere Marshall McLuhan. Ernst har blitt kritisert for «lidenskapsløs …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal