«This modern obsession with identity revolts me. It’s a way of narrowing us until we are like aliens to one another.»
Salman Rushdies siste roman svømmer nærmest over av aktuelle politiske saker i Vesten og ikke minst USA, som identitetspolitikk, alternative fakta og nypaternalisme. Det sies ofte at politisk litteratur er dårlig fordi den bygger på forenklede verdensbilder, men Rushdies politiske litteratur fungerer så godt som den gjør fordi han hele tiden motarbeider forenklinger av virkeligheten.
I The Golden House møter vi René, en ung filmskaper og newyorker med belgiske aner, som i klassisk Woody-Allen-stil «hides [his] feelings. [He] locks them away or sublimates them into movie references». Men selv om boken følger René og hans livs dramatiske vendinger, er det ikke han som er hovedpersonen her, men milliardæren Nero Golden og hans sønner Petya, Apu og D. Og hvis dette høres ut som konstruerte navn, så er det fordi . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
