Teater som nødvendighetsvare

For å trosse de politiske og sosiale forholdene de lever under uten å henfalle til vulgariteter og falskspill, har teateret blitt uunnværlig i Gaza.

Alle foto: Ahmad Alkabariti
Ahmad al-Kabariti

I en trang gate i flyktningleiren Nuseirat på den sentrale delen av Gaza-stripen høres en type ståhei man sjelden opplever i et mannsdominert nabolag uten særlig toleranse for kvinnelige utbrudd utendørs. Støyen kommer fra en teaterscene. På en 25 kvadratmeter stor platting av sammenstilte paller dekket med beige lerret, prøver en gruppe kvinneskuespillere å overtale Yousef til å droppe ønsket om å emigrere til Belgia for å unnslippe forholdene på Gaza-stripen.

Kvinner har sjelden vist seg på en scene i dette området grunnet de sosiale restriksjonene de er utsatt for, som forbyr dem å opptre sammen med menn i kunstnerisk sammenheng. Tradisjonelt er det derfor menn i kvinneklær som har fylt kvinneroller i fjernsyn og teater. I juli 2016 bestemte Wissam al-Dirawi, Manal Barakat og Ols Salim seg imidlertid for å gjøre opprør mot stereotypiene i lokalsamfunnet: De startet Bothour for kultur og kunst, og produserte nylig et teaterstykke med tittelen Hashtag.

Å bli, på tross. Stykket handler om tre unge menn, spilt av unge skuespillere fra flyktningleiren, som møtes på Gazas havn – hver med sin spesielle drøm. Når en av dem beslutter å dra sin vei for å finne ut hva som befinner seg bortenfor havnen, settes handlingen i gang. «Stykket styrker tanken på å bli værende i Gaza, og vender seg mot migrasjonsspøkelset som har makt over ungdommens sinn,» sier al-Dirawi til Ny Tid.

De er nysgjerrige på det som eksisterer på den andre siden av havet, og hvordan de kan få oppfylt drømmene sine der. Men havnevakten, onkel Abu Nawras, er alltid til stede for å overbevise dem om at Gaza er vakker, og han styrker lysten til å bli i hjemlandet på tross av de vanskelige samfunnsforholdene etter de tre krigene området har vært igjennom.

Ifølge data fra Verdensbanken i 2016 ligger arbeidsløsheten på gjenstridige 42 prosent i Gaza. Blant ungdom er tallene enda mer urovekkende: 58 prosent. Og selv om nesten 80 prosent av Gazas innbyggere mottar en eller annen form for støtte, er fattigdomsraten svært høy.

Symboltungt. Hashtag gjør bruk av mange symboler. Abu Nawras (nawras betyr «måke» på arabisk) symboliserer verdien av å delta i samfunnet; stormen de tragiske forholdene i Gaza; fiskerkvinnen en samfunnsutfordring. De unge mennene selv symboliserer de ustabile vilkårene i Gaza, ifølge Salim.

«Innholdet i Bothour-stykkene er inspirert av de så å si daglige møtene teateradminstrasjonen holder med kvinnene i nabolaget,» forteller Salim – kvinner som lider på det hjemlige plan, av trang til frihet fra den israelske okkupasjonen på den ene siden og under sosiale restriksjoner i det mannsdominerte samfunnet på den andre.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here