Av Sigurd Evensmo
ORIENTERING 1972
Den såkalte «etterkrigstiden» utgjør en nesten ubrutt kjede av begrensede, men redselsfulle kriger og brå supermaktkonfrontasjoner (Midtøsten, Cuba) som stilte oss overfor muligheten av den tredje verdenskrig.
I de siste månedene har det ikke vært noen som helst panikk i vår «frie verden», tvertom en stor lettelse over den såkalte avspenning ved Nixons besøk i Peking og Moskva. Og likevel er vi noen som i denne våren og sommeren har opplevd den mest opprørende perioden i hele etterkrigstiden. Og da ikke minst fordi så mange andre mennesker trivdes i sin fred eller var helt oppslukt av f.eks den ublodige kampen om Norge og EEC.
Vietnam
Noen av oss har følt det amerikanske folkemordet i Vietnam som den mest barbariske krigsforbrytelse i nyere tid, og vi har sett på Nixon som en større krigsforbryter enn Hitler.
Ofrene i Vietnam anslås løselig til et par millioner. Mer uttrykket et par millioner. Man kan ikke engang finne ut det tilnærmet nøyaktige tall på hundretusener menneskeliv.
I den tredje rike organiserte Himmler og Eichmann det industrielle mord på 6 millioner jøder. Så da må vel den forbrytelsen rangeres som en rekord?
I tall – ja. Ennå en stund iallfall. Lykkes det for amerikanerne å sprenge demningene i Nord-Vietnam og sende flodbølger inn over sentrale, tettbodde strøk kan det bli hundretusener som dør.(1) Men under alle omstendigheter var Himmler–Eichmann primitive håndverkere, og kanskje – eller sannsynligvis – psykopater.
Masseutslettelsen av vietnamesere de siste månedene er satt i scene av den statsmann som er «den frie verdens» fører, og av en intellektuell elite som har utpønsket mordvåpen med enestående effektivitet. Psykopater? Det dreier seg om kremen av vitenskapsmenn som eksperimenterer og ustanselig gjør framskritt.
I alt har USA veltet over Indokina en bombevekt som er dobbelt så stor som den amerikanerne brukte under 2. verdenskrig i Europa, Afrika og Asia.
Og stadig mer treffsikker, hva enten det gjelder demninger, hospitaler eller skoler.Et fattig bondefolk dør ved vitenskapsmennenes laserstyrte bomber og kjemikalier. Ikke bare dagens mennesker dør, men kommende generasjoners lidelser og død er gitt, nå med de metodene som brukes. Selve livsgrunnlaget raseres og forgiftes.
Hitler og Mussolini var amatører sammenliknet med Nixon og Pentagon.
Så ille var ikke Hitler og Mussolini i Spania. Parallellen er ellers slående: Deeksperimenterte også sine nye våpen på et fattig folk – men dette folkedrapet var da – og ikke med virkninger for senere slektsledd. Også den gang var Førerne amatører sammenliknet med Nixon og Pentagon. Napalm og gifter som ødelegger vegetasjonen for årtier, kjente de ikke, disse villmennene i 1936–39. Guernica, som ble folkemordets eksempel nr. 1, blekner som nedslakting av opprørske bønder i middelalderen. Nixon har skapt tusener «vitenskapelige» Guernica-er i Vietnam.
Vesten
Og «den frie verden» tier.
Uhyggen la seg over oss fordi vi har hatt fantasi til å se de tuseners død i Vietnam under bombeoffensiven. Men likevel, det kaldeste gufs av Vestens barbari kom fra selve «den frie verden». Fordi den tidde.
Denne frie, demokratiske verden ble en nesten kompakt taushet, mens tusener på tusener av vietnamesere sprengtes i småstykker eller ble brent til døde – barn, kvinner, gamle.
USAs krigføring i Vietnam var kanskje verre enn jødeforfølgelsene under annen verdenskrig.
Fra den såkalte «Sosialistiske Internasjonale» kom et – nei ikke engang et musepip, for man måtte ikke irritere amerikanerne. Vedtaket på kongressen i juli gikk ut på at «alle fremmede tropper» måtte trekkes tilbake.
Men noen måtte da synge ut? Jo, Sverige gjorde det. I juni skrev det sosialdemokratiske Aftonbladets sjefredaktør Gunnar Fredrikson at USAs krigføring i Vietnam kanskje var verre enn jødeforfølgelsene under annen verdenskrig. «Detta är västerlandenes förnedring. Det är kanske värre än förföljelserna mot juderna, fast man trodde ingenting kunde blivit värre».
Økende forråtning
Men Norge? Her har Dagbladet vært et hederlig unntak, mens Arbeiderbladet fra dag til dag konstaterte at så og så mange tonn bomber var sluppet over Vietnam, uten å få søvnen forstyrret av den grunn – Arbeiderbladets ledere var opptatt av EECs velsignelser.
Men nominasjonen av McGovern da? Jo, men den viktigste saken på kongressen i Miami var ikke Vietnam, men busstrafikken i rasekonflikten.
I Vesteuropa ikke en lyd.
«Den frie verden» har nådd maksimum av likegyldighet, og aksepterer rolig og taust det mest kyniske folkemord i historien. Morderen er vår store beskytter, og vi må ikke skape vansker for vår egen «sikkerhet». Dessuten er det sommer, og folk skal trives, ikke minst ved NRKs koseprogrammer.
Alt dette er jo ikke noe nytt, bare en økende forråtning av Vestens folk.
De lange knivers natt
Jeg sitter med en bok mellom hendene, og den skal du lese: De lange knivers natt av Max Gallo (Aschehoug). Boka gir et perspektiv over «den frie verden».
Vi er tilbake i juni 1934, da Hitler slakter tusenvis av sine medkjempere og tar det avgjørende skritt fra en revolusjonær-proletarisk appell, til alliansen med storkapitalistene. I løpet av et par dager i slutten av juni 1934 foregår et systematisk blodbad som rammer SA (Sturm-Abteilungen), Hitlers masseorganisasjon (250 000 mann) som hadde sterke anti-kapitalistiske strømninger. Igjen er antallet svevende, men Max Gallo oppgir et par tusen, derav 15 generaler. I de dagene var hele Tyskland et slaktehus, morderne gikk fra dør til dør og skjøt da døra ble åpnet.
To år senere, sommeren 1936, paraderte hele «den frie verdens» idrettsmenn foran storslakteren på Berlins Olympiastadion, mens konsentrasjonsleirene ble fylt og Ossietzky ble pint til døde. I Norge hyllet Høyre-pressen, særlig Drammens Tidende, det fribårne tredje rike, og sympatien var utbredt både i Høyre- og Bondeparti-pressen. Og da visste alle hva som hadde skjedd i 1934 og senere.
Den dag i dag minnes våre massemedier fra tid til annen den store triumfen for Norges «bronselag», som slo Tyskland i fotball. Ingen, overhodet ingen, har vurdert vår deltakelse i Berlin-Olympiaden.
I 1936 kjempet norsk arbeiderbevegelse mot deltakelse i Berlin-Olympiaden. I dag? Vi skal hengi oss til massemedienes reportasje fra Olympiaden i München, og ingen skal tenke på dødbrente eller druknede barn i Vietnam.
(1) NY TID i dag: Vi henviser til SNL som sier følgende: «Om lag to millioner vietnamesere, en halv million kambodsjanere og lao, og 58 220 amerikanere mistet livet.» og «Siden 1945 har ingen annen krig hatt så mange drepte.» (oppdatert 2021) Se https://snl.no/Vietnamkrigen