Vi lever midt i en sunnhetsbølge som har spredt seg gjennom den vestlige verden siden 80-tallet. Vi er ustanselig opptatt av selvrepresentasjon, noe som har gjort oss mer oppmerksomme på vår egen kropp og hvordan vi fremstår. Treningsfanatismen tar en stadig større plass i samfunnet. Artikler om kosthold og trening har fått like viktig plassering i nettavisene som verdensnyhetene. Hvordan har det seg at vi har blitt så opptatt av det å trene og spise riktig?
Ifølge Jürgen Martschukat, forfatteren bak The Age of Fitness, er våre handlinger basert på vårt ønske om å føle en tilhørighet til samfunnet bygget på selvrealisering og velstand. Kroppen – rase, kjønn og fysikk – definerer vår plass og status i samfunnet. Helt frem til det tidlige 80-tallet ble nesten all idrett – tennis, vektløfting, sykling, golf og jogging – fremstilt i amerikanske medier som aktiviteter eksklusivt for hvite menn. Den vanlige kvinnen ble ikke inkludert i treningsbølgen før aktivisten Jane Fonda oppfant en ny sjanger med sine treningsvideoer. Hun solgte 17 millioner VHS-kassetter med aerobics verden over. Disse videoene ble viktige for kvinners selvrealisering gjennom det å være sporty og sprek. Samtidig bidro de til et større kroppspress blant unge kvinner – den ideelle kroppen skulle være slank, smidig og sexy, iført trange sportsklær.
Survival of the fittest
Fra kapitalismens begynnelse har det blitt trukket en direkte relasjon mellom det å være i god fysisk form og det å kunne yte maksimalt som arbeider med høy produktivitet. The Age of Fitness er skrevet med et historisk perspektiv for å forklare hvordan det å være i form har fått en voksende betydning i nyliberalismens tid. Nyliberalisme er en gjenoppstandelse av klassisk liberalisme som oppsto på slutten av det 19. århundre. Ideen var basert på det biologiske konseptet om evolusjon og survival of the fittest og ble anvendt i sosial sammenheng hvor konkurranse mellom borgere skulle fremme det beste i oss. Vi assosierer nyliberalisme med statsledere som Margaret Thatcher og Ronald Reagan, men denne typen politikk har spilt en dominerende rolle i Norge fra 90-tallet.
Oppdagelsen av Viagrapillen sikret legemiddelfirmaet Pfizer en dominerende posisjon blant de globale aktørene.
Nyliberalismen baner vei for selvstendig næringsdrivende og gründervirksomhet, noe som igjen krever selvdisiplin og motivasjon. Det er individet som er ansvarlig for å forbedre seg selv, holde seg i form og opprettholde sin egen produktivitet. Det betyr også at man jobber bevisst for å utsette naturlig alderdom, ettersom barrieren for sosial deltakelse generelt øker med alderen – spesielt i et land som Norge. Farmasøytiske selskaper har økt sin del av forbruksmarkedet betraktelig ved å satse på forbyggende legemidler og kosttilskudd som skal hjelpe til med å holde oss opplagt, unge og slanke. Det var faktisk den tilfeldige oppdagelsen av Viagra-pillen som sikret legemiddelfirmaet Pfizer en dominerende posisjon blant de globale aktørene.
Det handler også om konstant optimalisering. Det er ikke bare varer og arbeidsprosesser som skal optimaliseres. Også menneskene skal forbedres og justeres til enhver tid – hvilket betyr at vi aldri riktig når målet, at vi hele tiden jager etter en bedre utgave av oss selv. Smartklokker og telefoner lover å gi oss bedre kontroll gjennom apper som måler puls, skritt og søvnkvalitet, slik at vi kan trene enda mer effektivt. Å gå med en treningsklokke er et statussymbol i seg selv, den signaliserer at man er opptatt av egen helse og av å holde seg i form.
Aktuell i Norge
Vi leser nærmest daglig i avisene om prestasjonspresset i skolen, om hvor vanskelig det er å finne seg en jobb etter endt utdanning, og hvor umulig det er å komme seg inn på boligmarkedet. Mediene påminner konstant leserne og de unge om konkurransen der ute. Helten i historiene vi blir presentert for, er gründeren som startet med to tomme hender og jobbet seg opp til rikdom og annerkjennelse. Eller en som ble rammet av en tragisk ulykke, men som mot alle odds trente seg tilbake til en sterk kropp. Det understrekes hvor viktig det er å være målrettet og å ha en indre drivkraft, høy arbeidskapasitet og gjennomføringsevne. Historiene handler om struktur, disiplin og selvkontroll. Kanskje er det på tide å presentere alternative rollefigurer for de unge?
Jürgen Martschukats bok er basert på hans forskningsarbeid i Tyskland og USA om mat- og treningskultur og deres relasjon til sosiale strukturer. Siden vi har adoptert mange av de amerikanske sosiale normene, samt den amerikanske matkulturen, er The Age of Fitness svært aktuell for lesere i Norge også. Boken er morsom og samtidig intelligent skrevet. Den vil ikke få deg til å ta av Fitbit-klokken, men den vil kunne gi deg en bedre forståelse på hvorfor du føler dette tilbakevendende presset for å trene mer og komme deg i form.
