Tastatur og tanke

Alexander Carnera: Erfaringer på kanten. Forlaget Spring

Alexander Carnera fletter skriving og tenkning forbilledlig sammen. 

Kjetil Røed

Erfaringer på kanten

Alexander Carnera

Forlaget Spring

At det å skrive er en integrert del av det forfatteren skriver om, er ikke alltid like åpenbart, i det minste ikke betraktet fra utsiden. Men i essaysjangeren er dette forholdet definerende, mener den danske skribenten Alexander Carnera, som beskriver det å skrive essays som «en fordøjelsesproces hvor man går gennem noget», altså erfarer noe.

Memorarer griper ikke så dypt inn i den skrivende, slår han fast: «At genkalde sig fortidige begivenheder fra ens liv, grusomme hændelser eller ulykkelige episoder i barndommen, bliver på skrift sjældent til andet end anekdoter. At give en hændelse liv kræver at den indlæjres i fortellingens tid. Litteraturen som et rum, et indrammet rum.»

Essay som levemåte.
Carnera beskriver sin egen skriving godt her, for den er langt fra anekdotisk, men snarere tenkning i realtime, hvor noe står på spill, og hvor vridningene i hjernevindingene artikuleres gjennom skrivingens «fordøjelsesproces». Carnera er en fremragende skribent, men det er nærheten mellom liv og kunst, penn og hode, som virkelig skiller ham ut.

I det innledende kapittelet til sin siste bok Erfaringer på kanten, som kan betraktes som en slags bruksanvisning for essayene – kall det et manifest, om du vil – utdyper han nærmere sine tanker om essayet. Han ber leseren følge ham på ferden som med-skrivende når han videre anmoder oss om å «forsøge at betragte essayet som en form for migrationsagtig livskunst – essayets skrivepraksis som en måde at leve på og dermed en måde at udforske andre verdier på, måder at bruge sig selv på, være i live».

Skrivingens erfaring. Det er også denne undersøkende skrivevirksomheten, hvor han prøver ut tankeskrift gjennom å vri på ord og bilder, at Carnera kommer tettest på sin egen beskrivelse av essayismen. At det å skrive ikke handler om å dosere over noe du kan fra før, men om å utforske det du ikke behersker, men er nysgjerrig på, er også innstillingen Carnera skriver disse tekstene med. Det å skrive er en opplevelse, en reise gjennom ukjent landskap, en avdekking av noe som ikke eksisterte for deg fra før, i det minste ikke i denne formen.

Denne «tenkende skrivingen»gir tekstene to sider som ikke lar seg skille fra hverandre: på den ene siden er tekstene saksorienterte, på den andre er de en del av forfatterens egen selvundersøkelse. Ikke en analyse av eget subjekt, men en tiltakende nysgjerrig tankeutfoldelse. Tekstene blir med andre ord aldri private eller dreiende om Carnera selv, selv om det er hans undersøkelseslyst som ligger bak dem. Erfaringen, dette begrepet Carnera stadig kommer tilbake til, er en prosess hvor helheten som etter hvert dannes, ikke var gitt på forhånd og derfor vil kunne forme den som «lever» den, i dette tilfellet forfatteren og leseren.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here