Illustrasjon: Milena Katalinic

Tar vi livet av personvernet?


Vil vi i fremtiden sorteres på bakgrunn av genene våre? Genforskning kan gi nye behandlingsmetoder for alvorlige sykdommer, men for å komme dit, må genomene våre kartlegges. 

Aarseth er statsviter, og fast journalist i Ny Tid.
Email: tori.aarseth@gmail.com
Publisert: 2016-09-15

«Det jeg er redd for, er genetisk diskriminering,» sier Ellen Økland Blinkenberg til Ny Tid. Blinkenberg er spesialist i medisinsk genetikk og har skrevet en bok om problemstillinger knyttet til genforskning, Min DNAgbok. «Vi blir sortert og utvalgt hele tiden, vi får karakterer på skolen og vi blir valgt inn på fotballag, men sortering på bakgrunn av gener er noe nytt. Det kan være forsikringsselskaper, arbeidsgivere eller idrettsklubber på høyt plan som vil vite hvem de skal satse på. Alle instanser som vurderer oss, er jo interessert i å vite mest mulig om oss, deriblant etter hvert også genomet.»

Påtrykket for å få kartlagt folks gener er ikke noen triviell sak, ifølge direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon. «Det er jo koden til mennesket man kartlegger her. Når det gjelder helgenomsekvensering, vet man i realiteten alt om oss, i hvert fall når det gjelder det genetiske: sykdommer man kan være disponert for, dyktighet i idrett, preferanser for studier og kanskje helt ned på disposisjoner for kriminalitet. Det er høysensitive data i aller høyeste grad,» sier Thon til Ny Tid.

Ifølge Blinkenberg går vi mot en fremtid der vi alle vil få kartlagt genomet vårt – altså individets totale DNA-innhold – men det er likevel mye vi ennå ikke vet. «Det handler om å ta i bruk helgenomsekvensering hvor man kartlegger alle genene til en person, altså alt som er unikt for det mennesket. Vi er litt i startfasen, så vi har ennå ikke helt oversikt over hvor mye genene kan si om oss, men det er nok veldig mye,» sier Blinkenberg. Kartleggingen av genomer kan få uante konsekvenser etter hvert som flere og flere blir kartlagt og man oppdager flere og flere sammenhenger mellom gener og personlige egenskaper. «I hvilken grad skal man i fremtiden måtte bla opp genomet sitt som en del av vurderingen til for eksempel opptak på en skole?» spør Blinkenberg. «Én ting er hvis dette er gjort i det åpne, at du vet at du må fremlegge genomet for den og den forsikringen eller opptaksprøven, men hvis dette blir gjort uten at du er klar over det, så er det mer betenkelig.»

speil_mk_300Personvern på vikende front. Kjetil Rommetveit, førsteamanuensis ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, jobber med å analysere den politiske og teknologiske …

Abonnement kr 195/kvartal

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


1 kommentar

  1. Til syvende og sist får markedet, altså folk, det de etterspørr. Si for eksempel det blir ulovlig for en arbeidsgiver å spørre om genomene men folk vil likevel bruke det som konkurransefortrinn. Ja da kommer jobbsøkere frivillig til å overlevere disse dataene.

    Et annet poeng er at personvernet trolig vil bli ekstremt forsterket tiden framover. På grunn av asymmetrisk krypto, anonyme videresendere, digitale signaturer og internett penger som bitcoin.

    Det er og vil bli enklere å opprettholde en anonym online identitet med rykte.

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)