Bestill sommerutgaven her

Tar man ikke hensyn til hvilken skade vindturbinene kan forårsake?

KRONIKK: Har vindkraftutbygger på Haramsøya forsømt seg grovt? Det mener ressursgruppen som sier nei til lokal utbygging av vindturbiner. Utbyggingen kan forstyrre radarsignaler brukt i flytrafikken.

(Bilde tegnet av Inger K. Giskeødegård.)

Radarsignaler kan bli forstyrret når åtte vindturbiner bygges på Haramsøya i Ålesund kommune. Rotorbladene fra hver turbin vil dekke 2 store fotballbaner i lufta og vil derfor kunne sende signaler som «pingpong-baller». Ingen konsekvensutredninger er laget om problemet. Forstyrret signal var en sannsynlig medvirkning til Askerulykka i 1972. Nå kan det skje igjen.

Det viser seg at våre myndigheter ikke baserer seg på ny kunnskap og nye retningslinjer. De har ikke laget egne rapporter, rett og slett fordi utbygger Viken fylkeskommunes selskap Zephyr ikke har bestilt dem. Det finske selskapet Talleri i Finland skal stå for fremtidig drift. De kaller seg Haram Kraft her i Norge, men er registrert i Luxemburg.
Så hva vil skje når svært omfangsrike turbiner bygges på et platå rett ved radarstasjonen på Gamlemsveten?

Rotorbladene vil utgjøre 16 fotballbaner og stå som en vertikal mur i lufta. Det blir skyhøy og brei vindindustri som blokkerer. Men utbygger har ikke orientert de som eier og drifter radaren. De er ved Bodø Lufthavn.

- annonse -

Da vi i ressursgruppen tilknyttet Nei til vindkraftverk på Haramsøya ringte dem kunne de fortelle at de faktisk ikke visste at bygging var i gang. Arkivene deres viste at de ikke hadde vært involvert siden 2007.

Rotorbladene på Haramsøya

Konsekvensanalyser om flysikkerhet er svært mangelfulle og gamle. Kanskje utbygger bare har glemt at radaren er rett ved? Da gambler de med våre liv, og sikkerheten til et stort antall fly. For Bodø styrer nasjonale og internasjonale fly langs kysten og ute i havet.

Bodø Lufthavn, ved Avinor Flysikring AS, kalt ATCC, er helt avhengig av radaren. De sitter foran store skjermer i et kontrollrom, og bruker radarsignalene for å instruere all flytrafikk. Det blir vanskeligere å veilede flyene hvis vindanlegget hindrer rett informasjon. De 8 monstermastene bygges bare 11–13 km unna. Det er veldig nært.

Radarstasjonen dekker alt fra Sognefjorden i sør, til Ørlandet i nord – og i vest ut til 0-meridianen i Nordsjøen – inne i britisk sektor. Området i vest er mest utsatt.

Rotorbladene på Haramsøya vil få et vingespenn på 136 meter i diameter. Det er hovedproblemet. Og ingen har sett på dette. Ikke et ord er skrevet om rotorblader i noen analyser. En rapport fra 2006 sier at bare turbintårnet er vurdert. Vingene ble sett på som uproblematiske den gang, for 15 år siden.

Det ble i 2010 klart at europeisk luftfart skal risikovurdere alle turbiner nærmere enn 16 km fra radaren. På Haramsøya er de bare 11-13 unna.

Nå vet vi mye mer. Tidligere flygeleder Odd Inge Løtveit reagerte. Han har lang erfaring og var med i Luftfartsverket sin evalueringsgruppe for anskaffelse av radar til både Gardermoen, Flesland og Sola. Han skriver i brev 21.2. til ressursgruppen vår:
«Der man tidligere antok at refleksjoner fra vindturbiner var å anse som fra et statisk objekt, har ny kunnskap avslørt at refleksjoner fra turbinbladene blir kastet i alle retninger. Turbinbladenes posisjon i forhold til radarens sender forandrer seg i forhold til vindretning og også hvor i sirkelen turbinbladet befinner seg til enhver tid. Signalrefleksjon kan komme fra fly opp til 10–15.000 fot rett over radar eller vindpark. Matematiske utregninger har vist at reflekterte signaler mister effekt utenfor en viss distanse (16km).»

Eurocontrol

Det er her påvist mulig «falske targets» som kan forstyrre de som styrer luftrommet over og utenfor kysten. Løtveits brev forteller videre: «Eurocontrol har utarbeidet anbefalinger for å undersøke konsekvenser av vindturbiner på radarsystemer. Eurocontrol beskriver tre soner for hvilke tiltak som skal settes inn.
Sone 1: Innenfor 500 meter fra radar: Ingen vindturbiner
Sone 2: 500 meter – 16 km: Detaljert konsekvensutredning
Sone 3: Utenfor 16 km: Ingen antatt konsekvens».

Kravene fra Eurocontrol er fra 2010 (revidert 2014). Vi har altså hatt kunnskapen i 11 år, lenge før de begynte å sprenge på Haramsøya. Flysikkerhet er viktig, men ingen har tatt grep. Derfor kontaktet vi advokat, som skrev til Avinor, Luftfartstilsynet og NVE og ba om egne vurderinger om flysikkerheten. De er forpliktet til dette ifølge Eurocontrol.

Haramsfjellet

Vi har også kontaktet Eurocontrol direkte, fordi Norge ikke følger opp forpliktelsene vi har for å skape et trygt luftrom. Normalt følger vi internasjonale forpliktelser. Hvorfor ikke nå? Trumfer vindindustrien alt, til og med mulige flykatastrofer? Så langt har vindindustrien satt til side forskning, menneskerettigheter, lokaldemokrati, miljøvern og effektivitet, og nå også flysikkerhet. For regjeringa gjelder en tanke: «klimamålene». Det gjentas som en religiøs trosbekjennelse.

I 2006 vurderte Teleplan hvordan radar og tv-signaler kan bli påvirket. Deres rapport stemmer godt med det de visste den gangen. Så alle var enige i konklusjonene, uten å gjøre egne undersøkelser. Avinor hadde heller ikke egne risikovurderinger.

Rett nok sa luftfartstilsynet først nei til utbygging. Så snudde de. Hvorfor? Fra ekspertise og flygeledere hører vi at om utbygger hadde bedt om ei utgreiing fra Avinor etter 2010, ville de neppe fått det, fordi økt risiko er uønskelig. De jobber sterkt for å minimalisere all risiko.

Men åpenhet hadde nok stoppet monsterturbinene på den lille øya. Det skjedde ikke.

Allerede i 2008 kom en amerikansk rapport som pekte på rotorbladene, og i 2010 ble det klart at europeisk luftfart skal risikovurdere alle turbiner nærmere enn 16 km fra radaren. På Haramsøya er de bare 11-13 unna.

Vi mener at utbygger Zephyr har forsømt seg grovt. Det gjenstår å se om et fraværende beslutningsgrunnlag skal lønne seg. Vil konsesjonen bli kjent gyldig? Trass i økt risiko for luftfart? Trass i at rorbladene kan bli en felle?

Utbygger sier her at den gamle konsesjonen er gyldig, fordi den bygger på det faktagrunnlaget man hadde den gangen i 2006. Slik juss er ikke bygd på allmenn fornuft og rettsfølelse. Vi tror på redelighet, ny viten, samfunnssikkerhet og forskning. Virkeligheten må trumfe svært gamle og utdaterte forestillinger i en rettsstat.

Tør rettsvesenet overse at utbygger ikke stiller med konsekvensanalyser om flysikkerhet – da gambler de med våre liv.

Skjer en ulykke, kan ingen si at de ikke visste. Brev er sendt. Alle vet.

Domstolen bør vektlegge folkets trygghet og vår samfunnsnytte, og ikke Zephyr sine tynne rapporter som virker finurlig laget for å tjene store penger.

Se også Facebookgruppe


Red. anm.: I første versjon av kronikken sto det “Asker-ulykka skjedde fordi radarsignaler kom på avveie” i ingressen og første avsnitt – radarsignaler var ikke eneste årsak, slik det kunne oppfattes. I rapporten etter ulykken står det at det var flere uheldige omstendigheter, fra feilnavigering (hovedårsak) til uoppmerksomhet (reglementsstridig radiosamtale), feilinnstilt ADF i flyet med 100Khz osv.

UtØya / 22. JULI: Etter min oppfatning kunne politiet ha fått panikkJeg fraktet 24 sønderslagne, sjokkskadede ungdommer i sikkerhet til fastlandet fra Utøya. Flere ganger førte jeg båten ut til dette helvete på jord. Hvor var politiet?
22. juli / Generasjon Utøya (av Aslaug Holm, …)Utøya som arnested for gryende partitilknytning: Denne generasjonen lar seg fortsatt ikke kneble.
22. juli / Arven etter 22. juli (av Tommy Gulliksen)Tommy Gulliksens andre dokumentar om 22. juli viser en sårbarhet som er både reflekterende, undrende og oppriktig ærlig.
Kronikk / Strålevernets «anerkjente» institusjonerOverser myndighetene forskning på feltet strålevern? Eksempelvis skader av AMS-målernes pulsing – eller skader fra svake elektromagnetiske felt, som mobilstråling?
Kina / François Jullien’s Unexeptional Thought (av Arne de Boever)Via sinologen François Jullien avdekker Arne de Boever blinde flekker, farlige fordommer og avgjørende mentalitetsforskjeller i møtet mellom øst og vest.
Handke / Mein Tag im anderen Land (av Peter Handke)Et eviggyldig spenningsforhold mellom enkeltmennesket og fellesskapet. Har Peter Handke med alderen gradvis gitt avkall på raseriet?
Nato / Til NATOs disposisjon Under NATO-øvelsen Good Heart var «fienden» streikende arbeidere og navngitte norske organisasjoner.
Orientering nr. 22 1971 / Pariserkommunen ble modell og inspirasjon for sosialister fra Marx til våre dager: Vi bringer her annen del av Einhart Lorenz’ artikkel om Pariserkommunen.
Frihet / Jeder Mensch (av Ferdinand von Schirach)Ferdinand von Schirach vil inspirere til en modernisering av det demokratiske systemet.
Fotobok / Å holde sammen helt inn i livets høstEnkelte fotografier i denne boken oppleves som nådeløse, til tross for at fotograferingen er gjort blant venner.
Oslo-avtalen / Oslo (av Bartlett Sher, …)Den eskalerte konflikten mellom Israel og palestinerne minner oss igjen om at Oslo-avtalen i 1993 ikke førte til fred. Og dermed føles HBO-filmen Oslo nærmest som naiv eskapisme.
Samtaler med lysets hastigheter. Konstruksjonen av det digitale dødsriket. (av Ole Sverre Olsen)Zuckerberg legger frem visjonene for det 21. århundre, bør du følge oppmerksomt med på hva som er det konkrete innholdet i det de presenterer av teknologi, forsket frem i laboratoriene i Silicon Valley.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte