Tallenes tungetale

Misbruk av statistikker gjør at ikke-vestlige innvandrere feilaktig får skylda for to av tre voldtekter i Norge.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[voldtekt] Forestillingen om den mørkhudede mannen som lurer bak enhver busk for å voldta norske kvinner har fått god næring den siste tida. Overfallsvoldtektene i Oslo har fått politiet til å vise fram fantomtegninger av afrikanske menn og advare kvinner mot å gå hjem alene i mørket.

Og politikerne har fulgt opp: Rita Sletner (V), leder av voldtektsutvalget, har bedt imamene gjøre sitt for å få en slutt på voldtektsbølgen, mens «de fremmede» har fått sitt pass påskrevet i Stortinget.

– Vi må gripe fatt i problemet der det faktisk er størst, og da er det dessverre et ubestridelig faktum at flertallet av de som voldtar eller forgriper seg på kvinner har sin opprinnelse i muslimske land i Afrika og Asia, sa Frps stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde fra Stortingets talerstol 5. mars i år.

Tybring-Gjeddes bruk av tall føyer seg inn i et mønster av statistikkbruk som gjør at følgende bilde har festet seg i offentligheten: Innvandrere – ofte ensbetydende med ikke-vestlige innvandrere – står bak to av tre voldtekter i Norge.

Dette er imidlertid bygget på en tvilsom bruk av voldtektsstatistikker fra Oslo-politiet, som selv politiets egne eksperter advarer mot.

Samtidig blir statistikker og undersøkelser som gir et helt annet bilde forbigått i stillhet. Hvem har hørt om undersøkelsen fra Trondheim i 2002 som slo fast at nordmenn sto bak minst fire av fem voldtekter? Eller om Statistisk sentralbyrås tall fra samme år som viste at nordmenn sto for 85 prosent av seksualkriminaliteten i Norge – inkludert voldtekter og seksuell omgang med barn under 16 år?

– Generaliseres altfor mye

Tallene som i dag er etablert som sannhet i debatten om voldtekt og innvandrere er hentet fra Oslo-politiet, som for første gang offentliggjorde tall på voldtekter og gjerningsmannens landbakgrunn i 2000. Tilsvarende tall ble lagt fram for årene 2001 og 2004 i rapporten «Voldtekter i Oslo 2004».

Statistikkene tar utgangspunkt i anmeldte voldtekter og voldtektsforsøk i Oslo politidistrikt. Basert på statistikken fra 2004 kommer innvandrere, som representerer 22,3 prosent av Oslos befolkning, svært dårlig ut: Av 110 anmeldte voldtekter var 65 prosent av dem begått av gjerningsmenn med landbakgrunn utenfor Norge (inkludert europeere og amerikanere). 50 prosent hadde landbakgrunn fra Asia, Afrika eller Midtøsten. Men så enkelt er det ikke.

– Jeg lurer på hva man egentlig vil med tallene. Det generaliseres altfor mye. Man kan ikke trekke voldsomme konklusjoner ut ifra statistikkene, sier Marianne Sætre, seniorrådgiver ved Oslo politidistrikt.

Sætre har sammen med rådgiver ved Oslo politidistrikt, Veslemøy Grytdal, står bak rapporten «Voldtekter i Oslo 2004».

Sætre påpeker at alle undersøkelser av omfang og mørketall når det gjelder voldtekt konkluderer med at kun en liten del av voldtektene som skjer i samfunnet, anmeldes til politiet. I Norge og Sverige anslås det at så mange som ni av ti voldtekter ikke anmeldes.

Mer enn andre typer forbrytelser er voldtekt preget av skam og skyldfølelse. Både tradisjonelle maktforhold mellom kjønn og frykt for negative sanksjoner, gjør at offeret kvier seg for å gå til anmeldelse, særlig der gjerningsmann og fornærmede er nære kjente eller i familie.

På grunn av dette konkluderer Sætre og Grytdal følgende i rapporten: «Materialet over voldtekter som er anmeldt til Oslo politidistrikt gir derfor ikke et bilde av alle voldtekter som ble begått i Oslo i år 2004. Man kan ikke trekke generelle slutninger om profilen på voldtekter i Oslo ut fra resultatene i denne undersøkelsen, som kun synliggjør de politianmeldte voldtektenes karakteristika.»

Over en lav sko

Likevel generaliseres det over en lav sko i den norske debatten. Også av ledelsen i Oslo-politiet. Denne ordvekslingen fant sted i NRKs debattprogram Standpunkt 27. februar i år:

Programleder Nina Owing: – Statistikken, siste vi har er fra 2004, den viser altså at 65 prosent av alle overfallsvoldtektene ble gjennomført av en innvandrer, altså en med ikke etnisk norsk bakgrunn. Hva slags tiltak vil dere sette i verk?

Oslos visepolitimester Hans Halvorsen: – Det er nok 65 prosent av voldtektene, ikke bare overfallsvoldtektene, men 65 prosent …

Programleder Nina Owing: – Av samtlige voldtekter?

Oslos visepolitimester Hans Halvorsen: – Ja, samtlige [gjerningsmenn], har ikke etnisk norsk bakgrunn.

Deretter fortsatte visepolitimesteren med å si – uten henvisninger til noen statistikk – at han «formoder» at antallet gjerningsmenn med innvandrerbakgrunn prosentvis er enda større hvis man tar med mørketallene. Til tross for gjentatte forespørsler fra Ny Tid har Halvorsen ikke svart på kritikken mot hans måte å bruke tall på.

– Terskelen for å anmelde en utlending kan være

lavere enn å anmelde en nordmann. Markus Sorge, MMV-leder

Fremskrittspartiets justispolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen,, går enda lenger og bruker tall fra Oslo-politiet fra 2000 til å slå fast at to av tre gjerningsmenn er ikke-vestlige innvandrere. I et innlegg i Dagbladet 4. mars i år skriver Ellingsen: «Tallene viste at hele to av tre anmeldte gjerningsmenn i året 2000 var innvandrere. Til sammen ble 111 personer anmeldt for voldtekt det året. Av de 111 anmeldte var 72 av ikke-vestlig opprinnelse [red.uthv].»

Både Sætre og Grytdal fra Oslo-politiet tilbakeviser Ellingsens bruk av deres statistikker. I «Voldtekter i Oslo 2004» sammenligner de tall fra 2004 med tall fra 2001 og 2000.

– Våre tall fra 2000 viste at to av tre anmeldte var innvandrere, ikke at to av tre anmeldte var ikke-vestlige innvandrere, sier Sætre.

På denne måten sauses begrepene innvandrere og ikke vestlige-innvandrere sammen, selv om kategorien innvandrere også innbefatter mennesker fra den vestlige verden.

Statistisk sentralbyrå advarer også mot å bruke Oslo-politiets statistikker til å generalisere.

– Varsellampene bør lyse med en gang. For det første gjør mørketallene at det bør tas forbehold om gjerningsmannens bakgrunn. For det andre er det vesensforskjeller mellom Oslo og resten av landet, sier Reid J. Stene, seniorrådgiver og gruppeleder for kriminalstatistikk hos SSB.

Men SSB har ikke bare innvendinger mot måten Oslo-politiets statistikker brukes i offentligheten. Ekspertene der mener rett og slett at tallmaterialet på voldtekter er altfor lavt til at det er forsvarlig å lage statistikker over offerets og gjerningsmannens landbakgrunn.

– Statistikken baserer seg på et tallmateriale på drøyt hundre anmeldelser. At antallet anmeldte gjerningsmenn fra Afrika eksempelvis økte fra ti prosent i 2001 til 19,1 prosent i 2004, sier lite om utviklingen og kan like gjerne være en tilfeldighet. En gjengvoldtekt vil for eksempel gi store utslag i kategorien landbakgrunn og kontinenter i Oslo-politiets statistikker, sier Stene.

Nordmenn bak 85 prosent

Ny Tids undersøkelser viser at det mangler vitenskapelige statistikker som kan si noe sikkert om forholdet mellom voldtekter og gjerningsmannens landbakgrunn. Men det finnes statistikker og undersøkelser som peker i en annen retning enn at to av tre gjerningsmenn er innvandrere. Enda mindre belegg er det for å hevde at en av tre gjerningsmenn er ikke-vestlige innvandrere.

I en rapport fra SSB om innvandrere (2004) foreligger en statistikk fra 2002 som viser innvandringskategorier på straffede personer ut ifra forskjellige typer lovbrudd. En av kategoriene er seksualkriminalitet. Sekkebetegnelsen inneholder ikke bare voldtekter av voksne, slik Oslo-politiets statistikk viser. SSB-statistikken inneholder også seksuell omgang med barn under 16 år – med tre ganger så mange domfelte som for voldtekter av voksne – samt incest, pornografi og annen seksuell krenkende atferd.

Denne statistikken viste at nordmenn sto for 85 prosent av de straffede, mens ikke-vestlige innvandrere sto for 12 prosent av de straffede (ikke-vestlige innvandrere utgjør 6,1 prosent av befolkningen i Norge).

– At nesten ni av ti dømte for seksualforbrytelser hadde norsk bakgrunn, kommer sjeldent fram når disse temaene tas opp, sier Stene.

En annen statistikk som har blitt forbigått i stillhet, kan leses i organisasjonen Menn mot volds (MMV) voldtektsundersøkelse fra 2002. Den er basert på en spørreundersøkelse blant snaut 2000 kvinner i Trondheim. Organisasjonen presiserer at den ikke er vitenskapelig i streng forstand. De tolker derfor tallmaterialet fra undersøkelsen konservativt og mener slik å ha godt belegg for sine funn. Et av dem dreier seg om gjerningsmannens etniske bakgrunn.

– Vår undersøkelse viste at minst 80 prosent av overgrepene i Norge var utført av nordmenn. Men tallet kan være mye høyere på grunn av at en del av voldtektene skjedde i utlandet hvor vi ikke vet gjerningsmannens bakgrunn, sier MMV-leder Markus Sorge.

Han er rystet over politikernes utsagn om voldtekt og innvandrere, ikke minst uttalelsen fra Frps Tybring-Gjedde om at flertallet av overgriperne har sin opprinnelse i muslimske land i Afrika og Asia.

– Vi fant at kun fem prosent av overgrepene ble anmeldt. Å basere generaliserende utsagn på en statistikk som man burde vite at minimalt gjenspeiler det faktiske antall overgrep, er enten grov offentlig dumskap eller rasisme av den mest primitive sort. Man ser det man ønsker å se: At ens egen etnisitet er kvalitativt bedre enn andres. Det er det rasisme handler om.

– Terskelen for å anmelde en utlending kan være lavere enn å anmelde en nordmann. Det kan være en logisk god nok forklaring for Oslo-tallene, og det finnes flere gode mulige forklaringer til. Statistikk over anmeldte overgrep sier altså ingenting om de faktiske forholdene. Det har MMV virkelig entydig dokumentert, fastslår Sorge.

Uansett hvordan man snur og vender på det: Selv med utgangspunktet i statistikkene fra Oslo-politidistrikt finnes det ikke holdepunkter for å si at muslimene er i flertall blant overgripere i Norge, eller at to av tre gjerningsmenn er ikke-vestlige innvandrerer.

Det overdrevne fokuset på den mørkhudede mannen som truer bak en busk skjuler en vel så reell fare for kvinner: Den hvite nordmannen i trygge, private omgivelser.

Hvis man først skal lese Oslo-statistikken som Fanden leser Bibelen, kunne man like gjerne trekke fram tallene som viser at antall voldtektsofre med innvandrerbakgrunn økte kraftig fra 17,4 prosent i 2001 til 37,7 prosent i 2004. Følgelig er innvandrere overrepresentert blant ofrene. Men slik lesning advarer altså ekspertene mot.

---
DEL

Legg igjen et svar