Tåkelagt etterforskning

Russiske myndigheter mener de har pågrepet Anna Politkovskajas morder. Mine tsjetsjenske venner er ikke overbevist. Får vi noen gang vite sannheten om den russiske etterretningstjenestens rolle i saken?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Elena Milashina er journalist i den uavhengige russiske avisa Novaja Gazeta. Hun er tidligere kollega av Anna Politkovskaja og skriver eksklusivt for Ny Tid.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Journalistdrap. For fire og et halvt år siden, i sin leilighet midt i Moskva, ble Russlands mest berømte journalist, Anna Politkovskaja (1958-2006), drept. Hun var min kollega.

31. mai 2011, fire og et halvt år senere, hjemme hos sine foreldre i landsbyen Atsjkhoj-Martan i Tsjetsjenia, ble Rustam Makhmudov arrestert. Etterforskerne regner ham for å være morderen. Tilfeldigvis var jeg på denne tiden selv i Groznyj, hovedstaden i Tsjetsjenia. Jeg bodde i huset til Annas nære venner, som jeg ble kjent med etter at hun døde, og som nå er blitt mine nære venner.

Jeg husker hvordan de reagerte på fengslingen av Rustam Makhmudov. De trodde absolutt ikke på det. Saken er at tsjetsjenere som kjente Anna Politkovskaja nekter å tro på at hun ble drept av tsjetsjenere.

Mener presidenten står bak

Mine tsjetsjenske venner er helt overbeviste om at det er Tsjetsjenias president, Ramzan Kadyrov, som bestilte mordet på Anna. Det er et faktum at de to var personlige fiender. Det er også et faktum at alt for mange av Kadyrovs personlige fiender er blitt myrdet på bestilling det siste fire og et halvt året. Ikke bare i Russland, men også over grensen.

I utlandet har ikke Ramzan Kadyrov og hans folk immunitet fra loven. Derfor har mordene som ble utført av tsjetsjenere i Dubai og i Wien blitt etterforsket, gjerningsmennene dømt og bestillerne identifisert og navngitt.

Russland utleverer ikke sine borgere – selv om de er mordere. I januar 2009 drepte Letsja Bogatyrov en av Kadyrovs fremste kritikere, Omar Israilov, midt i sentrum av Wien. Den russiske parlamentarikeren Adam Delimkhanov organiserte det bestilte mordet på den tidligere opprørslederen Sulaim Jamadaev, som ble drept i Dubai våren 2009. Sjaa Trurlaev, som har vært innblandet i flere saker med bestilte mord, er rådgiveren til Ramzan Kadyrov. Alle disse menneskene er på frifot i Tsjetsjenia. Russiske myndigheter ignorerer de internasjonale avtalene de har underskrevet og skjuler på kynisk vis beviselige mordere.

Lang tid i frihet

Imidlertid var dette ikke tilfellet når det gjaldt Rustam Makhmudov.

Han ble tatt i Tsjetsjenia, i sin egen bolig. Og det var tsjetsjenere som dømte ham. Mange av de som har vært vitner i mordsaken burde vært tiltalte, men er sluppet unna dette ansvaret. Dette gjelder mange som har kunnet peke ut hvem som virkelig bestilte mordet på Anna Politkovskaja.

Hvorfor løslot de ikke Rustam Makhmudov? Fordi Rustam Makhmudov ikke vet noe som helst om hvem som bestilte mordet. Dette er alle enige om: Både de som regner ham for å være morderen, og de som tror han er en syndebukk.

Makhmudov var ettersøkt allerede i slutten av 1990-årene. Ikke desto mindre har han lenge bodd i Russland. Han dro til Europa med et forfalsket pass etter mordet på Anna Politkovskaja. Altså på den tiden da han allerede var blitt beskyldt over hele verden for å være den som hadde rettet pistolen mot Politkovskaja og trykket fem ganger på avtrekkeren.

Frifunnet

Jeg har følelsen av at om Rustam Makhmudov ikke ble hjulpet ut av Russland, ble han heller ikke forhindret. Dette kan høres paradoksalt ut, men det var ikke nødvendig for ham å møte opp i rettssalen der begge brødrene hans ble tiltalt for mordet på Politkovskaja.

Her er grunnen: Denne dommen var unik. For det første: Domstolen besto av en jury – det er den eneste formen for domstol i Russland der en tiltalt kan frikjennes. For det andre var det en åpen domstol. For det tredje var den kontroversiell fordi de som ble tiltalt av aktoratet kunne forsvare seg. Resultatet ble at aktoratet ikke greide å bevise at brødrene til Rustam Makhmudov, Djabrail og Ibrahim, var skyldige. Juryen frikjente dem fullstendig.

Dette var en stor feiltakelse av etterforskerne, som selv vi, Annas kolleger i Novaja Gazeta, hadde vanskelig for å tro.

Man kan forstå oss. Vi ville veldig gjerne tro på at i det minste dette mordet skulle kunne avdekkes i Putins Russland, og at de skyldige skulle stilles ansvarlige. Vi ville så gjerne tro på det umulige at vi trodde på etterforskernes versjon. I tillegg virket denne versjonen veldig overbevisende etter konfidensielle samtaler med høytstående beslutningstakere.

I konfidensielle samtaler – ja. Men ikke i den åpne retten, der etterforskningens versjon om brødrene Makhmudovs deltakelse i mordet på Anna Politkovskaja viste seg å være absolutt usannsynlig.

Og likevel, selv etter denne dommen holdt vi på vår lojalitet til loven. Saken er at frikjennelsen av Makhmudov-brødrene ble omgjort av Russlands høyesterett. Den ble omgjort på ulovlig grunnlag – en kombinasjon av den tidligere utførte kriminalsaken mot Makhmudov og den såkalte grunnleggende saken, der verken navnet på den som bestilte mordet eller de som organiserte det er blitt frigitt.

En ny sak må opprettes straks. Jeg tror at det eneste nye med den kommer til å være Rustam Makhmudov. Som forresten i alle fall én gang har prøvd å overgi seg til etterforskningen etter garantier om personlig sikkerhet og objektiv etterforskning. Men Petros Garibjan, etterforskningsleder i saken om mordet på Anna Politkovskaja, har ikke gått med på avtalen.

Overga seg

Jeg er blitt fortalt at denne gangen ble Rustam Makhmudov, som kom tilbake fra Europa gjennom Tyrkia (dette var kjent i Russland allerede i mars), tatt kun da han frivillig dukket opp hos etterforskningskomiteen og overga. Men de kunne ikke tillate ham å komme av seg selv, for denne gangen var det ikke mulig med noen ny rettssak.

I den nye rettsprosessen vil etterforskerne jobbe aktivt, eller til og med aggressivt, for å bevise Makhmudovs skyld. I juryen vil de gjøre alt for at den «nødvendige» dommen skal komme. Når Politkovskaja-saken formelt er «avdekket» og morderne «straffet» kan hovedetterforsker Petros Garibjan endelig pensjonere seg. Men de som bestilte mordet vil fremdeles være ukjente.

Jeg har en veldig dårlig forutanelse for denne rettsprosessen, overfor de samme Makhmudov-brødrene og de samme anklagene. Overfor det faktum som for ikke lenge siden ble innrømmet av lederen for den russiske etterforskningskomitteen, Aleksandr Bastrykin. Han sa: «I Politkovskaja-saken har vi ingen direkte bevis – kun indirekte».

I retten har man ikke bare brutt med den offisielle versjonen med brødrene Makhmudov. Den samme retten har jo erkjent at mordet på Anna Politkovskaja ble klargjort og gjennomført av profesjonelle organisatorer. De la bare igjen de sporene på åstedet som de ville legge igjen. De ga oss agnet som besto av brødrene Makhmudov og forsvant selv i dyp tåke.

Så gjennomført jobber ikke tsjetsjenere. Så gjennomført arbeider kun etterretningstjenesten. FSBs rolle kan skimtes når det gjelder mordet på Anna Politkovskaja.

Oversatt fra russisk av Kristian Krohg-Sørensen.

---
DEL