turist

MINNER: Nostalgi har blitt gjort til et kommersielt produkt som gjør at fortiden er konstant og knugende til stede. Hører vi virkelig hjemme i en forgangen tid? Minner blir i dag fremstilt, bevart og forvaltet av kommersielle aktører, av kultuprodukter – som, for å si det med Marx, blir fetisjert. Fortidens popkulturelle produkter blir resirkulert, gjort til samleobjekter og billedbøker for kaffebordet, solgt som retrodesign.

ØKOLOGI: I denne fortellingen blir livet på seilbåten et mikrokosmos. Turistenes liv i sør forstyrrer dyrelivet – samtidig som livet under vann er gått tapt på grunn av overfiske, erosjonen øker på grunn av tapte tareskoger. Er det mulig å forstå at den verden som understøtter kroppen og bevisstheten, er naturen selv?

ESSAY: Strømmen går, valutakurser fluktuerer, brødpriser eksploderer, brændstof forsvinder. Det er også stadige spor efter eksplosjonen. Alligevel formår Beiruts hårdtprøvede borgere gang på gang at finde fodfæste i kaos. Og kaosset er medvirkende til Beirut aldrig bliver en pusse-nusse-by.

VENEZIA: Høyvannet i Venezia – på opptil 1,87 meter – er menneskeskapt slik også de store tekniske flodsperringene beskrives som en gigantisk svindel.

TURIST ELLER FLYKTNING? Det er først og fremst rolla som «turistar» at vi opplever dei strenge Koronatiltaka. For omstreifarane er det små endringar. Kan ei krise også vitalisera en fornya solidaritet?