Abonnement 790/år eller 195/kvartal

En planet av slum

Periferien urbaniseres

Bilaget: Artiklene i dette bilaget av ORIENTERING viser hvilke problemer som er knyttet til byer og fattigdom, pandemi, krig, konflikt, energi, mat, flukt, flom og frykt.

Kvinnelige arbeidere i uformell sektor

WIEGO: Den uformelle økonomien stigmatiseres ofte som en «skyggeøkonomi» og karakteriseres som illegal og uetisk. Slik generalisering er urettferdig overfor den store majoriteten av to milliarder uformelle arbeidere som prøver å tjene til et verdig liv.

Bykrig og manglende sosial stabilitet

Konflikt: At arbeidsledig urban ungdom går inn i narkotikaomsetning, gategjenger, milits og sekteriske politiske organisasjoner, overrasker ikke. Likevel kan noe annet være viktigere enn kriminalitetsforebygging og kontraterrorisme.

Planetær urbanisering

Globalisering: Villmark forsvinner; kontinenter knyttes sterkere til hverandre; skillet mellom by og bygd blir mer uklart; og urban ulikhet tiltar.

Planeten er urbanisert

By og land:Antall land med mer enn 90 prosent av befolkningen i urbane områder er fordoblet fra 16 til 32 siden 1975. Urbanisering er i dag ikke lenger begrenset til byer.

Finnes en fremtid for fattigfolk i byen?

Urbanisering: Å flytte fra landsbygda til byen har løftet mange mennesker ut av fattigdom, særlig i utviklingsland. Byen gir bedre tilgang til arbeid, tjenester og frihet fra hemmende sosiale normer. Samtidig kan livet for byens fattige være vanskelig.

Hvem er det egentlig omformingen av Nikel gjennomføres for?

Russland: Nikel er historisk sett en «monotown» – en by skapt og drevet av en by-dannende industribedrift med ett eneste formål: å utnytte industriell arbeidskraft.

Mellom bolig og hjem

Trondheim: Transmigranter befinner seg i en sårbar arbeidssituasjon. Boligalternativene som er tilgjengelige for transmigranter, inkluderer sovesaler, private boliger omgjort til kollektiv, telt, varebiler og mest populært: brakker.

Urbaniseringens konsekvenser for bistandspraksis

Fattigdom: Over en milliard mennesker, 24 prosent av verdens urbane befolkning, regnes i dag som slumbeboere. Og flyktninger flest havner ikke i overfylte leire i Europa, men som fordrevne migranter i mellomstore og små byer i Asia og Afrika. Bistanden har i dag en motvilje mot å engasjere seg innen byområder og urbaniseringstematikk.

Er klima og fattigdomsbekjempelse hovedmål for norsk bistand?

Fattigdom: Norsk utviklingssamarbeids svake by-innsats gjennom 60 år – i gjennomsnitt fem prosent av årlig bistandsbudsjett – er vanskelig å forstå. For det er i byene «milliarden på bunnen» lever. Mange etterlyser tiltak innen for eksempel skog og klima, plast og marin forsøpling, transport, energi, matvaresikkerhet og områdeplanlegging.

Sikkerhet og vold i Rocinha – en favela i Rio de Janeiro

Brasil: Sikkerhet i Rio Janeiro dreier seg om mye mer enn politioperasjoner. Det dreier seg om mennesker som bor der, utenforskap og hvordan de lever i et samfunn hvor de nektes offentlige tjenester.

Bærekraft er ikke lenger bærekraftig

Oslo: En studie av bevaringspotensialet ved Oslos ikke-vernede bygninger viser at 13 millioner tonn CO2 ligger bundet i Oslos ikke-vernede bygninger. Hva med pragmatisk vern, der eksempelvis en gårdeier må kunne bevise at riving av slike eksisterende bygg er en riktig beslutning – også i et klimaperspektiv?

Fem urbanister – byutviklere

Urbanisme: NY TID har spurt fem urbanister – alle kjent for norske byutviklere – om noen av hovedtemaene i dette bilaget: global urbanisering og feminisering av fattigdom, drivkrefter og motkrefter, ny teknologi, og organisering i kampen for et tryggere og sikrere samfunn.

Fra bærekraft til en regenererende fremtid

Naturen: Vil enhver regjering, institusjon eller bedrift som fortsatt viser til «bærekraft» om noen år bli ansett å være på etterskudd?

Storbyen Lagos: jordens fordømte

Bolig: I Lagos «uformelle bosettinger» bor mer enn 70 prosent av byens befolkning, cirka 15 millioner. Bare 40 prosent har lovlig opphold og rett til bruk av land. Her er mange av de 2 millioner mennesker i verden som årlig blir kastet ut av sine hjem med makt.

Den uformelle bosettingen: MUKURU

Nairobi: Hvilken rolle kan sosiale bevegelser ha i kampen for bedre levekår for innbyggere i uformelle bosettinger?