Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Russland

Fra despoti til anarki og tilbake til despoti

RUSSLAND: Mikhail Sjisjkin har lenge pekt på at Russland, til forskjell fra Tyskland, aldri har tatt noe oppgjør med sin totalitære fortid.

Å læra av historia

Krig: Kva gjer me den dagen krigen er avslutta og Russland er tvinga attende bak dei grensene som gjaldt før Putin i 2014 fyrste gongen gjekk laus på Ukraina?

Slutten på den europeiske freden

Ukraina: I året som har gått, har truleg 140 000 fått en altfor tidleg død. Kva har vi nå i vente?

Den ‘russiske verden’

INTELLEKTUELLE: Belarusiske og ukrainske intellektuelle har anvendt postkolonial teori på Russland siden 1990-tallet – men har stort sett blitt ignorert i Vesten. NY TID presenterer her heller stemmene fra «grenselandene».

Hellestveits metode

UKRAINA: Alle påvirkes av krigen i Ukraina: både familiers økonomi og offisielle budsjetter, bistandskutt, militær opprustning, global energipolitikk, atompolitikk og ikke minst blokkpolitikk, dessuten skaper den økt spenning kloden rundt. Så hvor er overblikket, eller en dypere forståelse? Forsker Cecilie Hellestveit har med sin nye bok Dårlig nytt fra Østfronten dessverre foretatt en gedigen 'cherry-picking' av kilder og argumenter der hun baklengs beleilig utvikler det som bekrefter det allment akseptable.

Nord Stream: «We should cut it off.»

HISTORIKK: Russland og Tyskland (som Europas motor) skulle i likhet med kull- og stålunionen kunne utvikles til et sammensveiset fredsprosjekt som i fremtiden skulle gjøre krigen mellom Russland og de europeiske maktene i vest umulig. USA ønsket tydeligvis ikke dette.

Alle bruddene på folkeretten

UKRAINA: Rødts tidligere nestleder, ser i dette lengre essayet på betydningen av Folkeretten, ikke bare Russlands såkalte «uprovoserte» brudd på denne, men også Vestens mange brudd på Folkeretten. Her følger en, sett fra NY TID, betimelig kritikk av både SV, Rødt, venstresiden, media og krigshisselsen som pågår.

Krigen – og folk flest

I dette sommernummeret publiserer jeg som NY TIDs redaktør et utvalg artikler som nok reflekterer andre meninger enn dem folk flest har om krigen i Ukraina.

Den krigerske tankegangen

UKRAINA: Hva er det med vår moderne væremåte som fremmer slikt fiendskap og militærteknologiske «løsninger»?

Avskrekkelse og beroligelse?

MILITARISME: Den norske baseerklæringen fra den 5. mars 1949 var et første vilkår for norsk tilslutning til NATO. Norge må nekte USA basering av stridskrefter på norsk territorium i fredstid – Stortinget må nå avvise «tilleggsavtalen».

«NATOs ører i nord»

KRONIKK: De amerikanske basene er en enorm maktfaktor som muliggjør USAs militære hegemoni i verden. Vår geografiske beliggenhet burde tilsi en mindre provoserende tilnærming.

En militaristisk elite

UKRAINA: Kva er konsekvensane av USA- og NATO-ekspansjon austover i Europa?

Fornuft i en verden av løgner

Fredsprisen: Nobels fredspris er viktig nok til at selv Kreml følte seg tvunget til å rose Nobels fredspris til Dmitri Muratov.

Putins sump

RUSSLAND: Det dreier seg om en type kriminalitet som har smeltet sammen med politisk vanstyre opp til et nivå der demokratier trues i sine grunnvoller.

Russland uten Putin

RUSSLAND: En dag vil Putin forlate Kreml – men det vil ikke endre noe som helst, skriver Tony Wood i sin bok om makt og kontinuitet i dagens Russland, der han går til angrep på flere velkjente myter.

Kunsten å holde folket nede

DET AUTORITÆRE: Autoritære ledere følger bare forfatningen så lenge de tjener på det.