Bag både Islamisk Stat og højreorienterede grupperinger fungerer nøjagtig de samme mekanismer som drivkraft, påpeger den tyske forfatter og journalist Carolin Emke. I sin bog trækker hun de store perspektiver op.
Vi lever midt i et verdenshistorisk drama hvor det revolusjonære håpet må holdes ved like. Bare slik kan vi bygge sivilisasjon for alle, hevder filosofen Alain Badiou.
Mary Kaldors forskning viser at makthavernes sikkerhetsstrategier opprettholder og forverrer krigene fremfor å stanse dem, og skaper gode forhold for krigsprofitører.
Der Nietzsche for 150 år siden gjorde seg til talsmann for en høytsvevende og profetisk geofilosofi, fortsetter Latour med en både poetisk og jordnær polemikk omkring klimaavtaler og planetens overordnede tilstand.
Hundrevis av europeiske unge har reist ut for å delta i krigen i Syria – en del har siden kommet tilbake. I boken The Returned hevder den franske journalisten David Thomsons at mange av disse tar med seg jihad hjem igjen og forsøker å forklare oss hvordan og hvorfor.
George Orwells 1984 er fremdeles relevant, men «Big Brother» er en foreldet og misvisende metafor for dagens overvåking, ifølge forfatter David Lyon. Han hevder «Big Data» er et mer oppdatert språklig bilde.
John Mikler hevder at verdens største bedrifter er så økonomisk overlegne sine konkurrenter at det blir feil å snakke om globale markeder og fri konkurranse.
Når troen på felles fortellinger faller bort, samtidig som den enkeltes liv blir mer hektisk, mister selve tiden retning og mening, mener Byung-Chul Han.
Europa lider under en uklar krise: Kreftene som skulle forene oss, er fraværende, mens de motsetningene som skulle drive frem noe nytt, er for vage. En filosofisk klargjøring av sykdommen må til for å forberede en sunn politisk kamp.
Moderne hjerneforskning har i dag en utvilsom ledestjernerolle i nyere vitenskap og forskningspolitikk. Markus Gabriel setter et stort spørsmålstegn ved denne statusen og posisjonen, og viser at det er intet mindre enn vår frihet som står på spill.