Abonnement 790/år eller 190/kvartal

økologi

Vår skjebnesvangre skjebne (ANTI-ØDIPUS OG ØKOLOGI)

FILOSOFI: Kan en værenstenkning hvor tilblivelse, vekst og forandring er grunnleggende, åpne for nye og mer økologisk fruktbare forståelser av og holdninger til verden? For Deleuze og Guattari begynner ikke begjæret med mangel og er ikke begjær etter det vi ikke har. Gjennom fokus på begjær som tilknytning og kobling – en forståelse av identitet og subjektivitet som grunnleggende knyttet til det mellomliggende som tilkoblingen utgjør. Det de får frem ved å påpeke dette, er hvordan det ødipale begjæret og kapitalismen er knyttet til hverandre, og til konstitueringen av en bestemt form for personlig identitet eller subjektivitet. Men i dette essayet av Kristin Sampson, knyttes Anti-Ødipus også opp til førsokratikeren Hesiod, til noe helt pre-ødipalt. NY TID gir leseren her et filosofisk dypdykk til ettertanke.

Fordeler og ulemper med plast

ØKOLOGI: På den ene siden erstatter plast mer forurensende bygningsmaterialer. På den andre siden har vi enorme mengder med plastsøppel. Vi har produsert 7 milliarder tonn plast per i dag.

At generobre demokratiet

DEMOKRATI: NY TID har valgt to vinkler inn på den samme boken. Hva med community-ledede initiativer som et bidrag til European Green Deal?

Et politisk manifest

DIREKTE DEMOKRATI: Vi trenger et nytt samfunnssystem med allmenninger og nedvekst. Og det er mulig å få til det. Vi har nok erfaring og kunnskap fra tidligere tider. Det er bare å sette i gang, skriver Yavor Tarinski i en fersk debattbok.

Den økologiske klassen

Miljøkamp: Selve naturens produktivitet må regnes inn – andre arter, økosystemer, jordsmonn, atmosfæren og havet. Dette ble Bruno Latours siste bok.

Voldsutøvelsen i oss selv

Økologi: Hva forteller denne overveldende informasjonslabyrinten av en bok egentlig om økofascisme? Har vi havnet i en nedadgående argumentasjon som kun fører oss dypere inn i konfliktskapende dikotomier – oss/dem, venstre/høyre og snill/slem?

Den større skogsbiotopen av gjensidig avhengige arter

Natur: Hva med verdens siste fem megaskoger og de som lever i dem? De intakte skoglandskapenes har uvurderlig betydning for klimaet.

Å tenke på planeten

ØKOLOGI: Med planeten som forankringspunkt belyses her varierte temaer – vekst og ikke-vekst, antropocen og vår naturforståelse, vippepunkter, katastrofer og mulige fremtider, geoingeniørkunst, fabeldyr og biopolitikk.

Å dyrke jordhelse

ØKOLOGI: Marit Bendz har møtt gartnere, agronomer, bønder og ildsjeler som på ulike måter driver et jordbruk stikk i strid med statlige anbefalinger.

Etikk i klimakrisens tid

ØKOLOGI: Til tross for denne bokens gjennomgående kritikk av antroposentrismen kunne man gått enda lenger i å utøve en økosentrisk etikk.

Selvforsynende, økonomisk bæredygtigt community med lave leveomkostninger

ØKOVILLAGE: Fælleshus, eget økologisk landbrug, et professionelt drevet husdyrhold, forskellige netværksmodeller inden for permakultur og økonomi.

Økolandsbyer

ØKO-FÆLLESSKAB: Aktualiseret af «krigen i Europa» (Ukraine) er de europæiske lande i dag tvungne til at øge hastigheden i udviklingen af vedvarende energi – som med solvarme og vindmøller.

Utfordrende klima-nøkternhet

ØKOLOGI: Vi trenger slike stemmer som Holly Jean Buck, som kritiserer ønsketenkning – nettopp for å hjelpe frem en håpefull, seriøs og langvarig klimakamp, hinsides all lettvint optimisme.

Økologi er legende alvor

ØKOLOGI: Pinguins nystartete grønne serie præsenterer gamle og nye bøger, der ændrer på måden vi tænker og taler om den levende jord. Du befinder dig i masseudryddelsens tidsalder, men filosoffen Martin Heidegger bringer os her på sporet af det som vi har brug for.

Kampen står mellom karbofascismen og økososialismen

KARBONFASCISME: Klimaendringene legger til rette for økonomisk spekulasjon og politisk posisjonering. Mot korrupsjon må vi forberede oss ikke bare på unntakstilstand, men på klimakrig mot erklærte fiender, skriver Marc Alizart.

Når naturovergrep blir normalen

ØKOLOGI: Naturtro åpner med en reise gjennom et Norge som er overtatt av vindmølleparker og laksefarmer. Er forvitringen av naturen blitt til en normalisert vold – helt i tråd med kolonialismens logikk?