Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Nietzsche

En stat kan aldri være helt rettferdig

PAULUS: Spesielt etter Nietzsches senere verk Antikrist (1895) har Paulus vakt interesse blant ateistiske filosofer, inkludert Martin Heidegger, Walter Benjamin, Slavoj Žižek, Alain Badiou og Jacques Derrida. Var Paulus en forløper for den revolusjonære kommunismen?

Vår skjebnesvangre skjebne (ANTI-ØDIPUS OG ØKOLOGI)

FILOSOFI: Kan en værenstenkning hvor tilblivelse, vekst og forandring er grunnleggende, åpne for nye og mer økologisk fruktbare forståelser av og holdninger til verden? For Deleuze og Guattari begynner ikke begjæret med mangel og er ikke begjær etter det vi ikke har. Gjennom fokus på begjær som tilknytning og kobling – en forståelse av identitet og subjektivitet som grunnleggende knyttet til det mellomliggende som tilkoblingen utgjør. Det de får frem ved å påpeke dette, er hvordan det ødipale begjæret og kapitalismen er knyttet til hverandre, og til konstitueringen av en bestemt form for personlig identitet eller subjektivitet. Men i dette essayet av Kristin Sampson, knyttes Anti-Ødipus også opp til førsokratikeren Hesiod, til noe helt pre-ødipalt. NY TID gir leseren her et filosofisk dypdykk til ettertanke.

Deleuze og motstandens filosofi

ANTI-ØDIPUS: Det er ca. 50 år siden den franske boken Anti-Ødipus - kapitalisme og schizofreni ble publisert. Vi trykker derfor her et nytt essay av professor Knut Stene-Johansens om blant annet denne boken han oversatte fra fransk til norsk i 2002. Boken er ifølge ham fargerik, en rød klut i fleisen på selvhøytidelig filosofi og andre analytiske storheter. Anti-Ødipus er en eksemplarisk ‘begjærsmaskin’ – forstått som et system av brudd. Verket utviser en sterk og konstruktiv motstand mot den freudianske psykoanalysen så vel som den tradisjonelle filosofiens sannhetspretensjoner. Deres positive begrep om begjær står i kontrast til begrepet hos Freud og Lacan som negativt sees som en mangel. Samtidig: Alle Deleuzes tekster representerer en form for motstand.

At bringe tænkningen så tæt på livet som muligt

NIETZSCHE: Engang var det troen på en Gud eller et politisk parti, i dag er det troen på arbejdet, forbruget og økonomien – altså, mig selv. Hvad kan man ifølge Gilles Deleuze lære av Nietzsche?

Svartmetall-bevegelsen

MØRKE: Det er de store linjer det kjempes om: kampen mot konformiteten. Nasjonalbiblioteket i Oslos utstilling om norsk black metal kalles Dårlig stemning

Kan teknologievolusjonen bringe oss ut av uføret?

ESSAY: I dag er ekstremtilstanden en annen enn i etterkrigstiden, da Sartre og Heidegger skrev om angst og autentisistet. Den eksistensielle trusselen ligger i dag først og fremst i en usikker planetær fremtid.

En bandlysning af de døde og døden?

DØDEN: Via filosoffen Jean Baudrillard kan vi måske med vor dages pandemi blotlægge dødens symbolske betydning, den som ellers er svær at få øje på?

Massen og folket

PSYKOLOGI: Er det mulig å forstå hvorfor flertallet velger en fører eller en slavelignende tilværelse?

Alt for meget styres af det genkendelige, det reproducerbare, det udskiftelige

VIDEN: Hvor er det, som ifølge forfatter Alexander Hooke «ikke passer ind i et velkendt kulturelt episk mønster, opera, tragedie, romance, ballet, komedie, vaudeville, sitcom, eller farce»?

Forbannet!

MILJØ:  Nye Extinction Rebellion bør tas på alvor.

Førstehjelp for de siste mennesker

Der Nietzsche for 150 år siden gjorde seg til talsmann for en høytsvevende og profetisk geofilosofi, fortsetter Latour med en både poetisk og jordnær polemikk omkring klimaavtaler og planetens overordnede tilstand.