Min navnebror Truls Øhras nye bok, Maktens historie (478 sider, Solum Bokvennen), er en grundig og avslørende gjennomgang av maktovergrep til forskjell fra solidariske fellesskap. La meg starte via et første poeng:
Fryktkampanjer og fiendebilder virker handlingslammende og får oss til å tro at dommedag er nær, , skriver kronikkforfatteren Susanne Urban. Hun etterlyser et fredsdepartement.
NY TID er på stedet og spør Heimevernssoldater som deltok i Trident Juncture-øvelsen i Midt-Norge nylig, om hvorfor de gikk inn i militæret og deres forhold til krig.
Den store NATO-øvelsen som pågår i Midt-Norge i disse dager, skal ifølge vår regjering gi oss en følelse av trygghet. Men gir kursen NATO har staket ut de siste årene, en trygghetsfølelse?
Ikke mange hadde forventet at Petersen-utvalget skulle komme med en kritikk av Norges rolle i Libya-krigen, men utvalgets rapport er allikevel mindre kritisk enn forventet. Det hele forblir en trist beretning.
Det organiseres nå flere mobiliseringsmøter mot NATO-øvelsen Trident Juncture rundt omkring i Norge. «Det er en stadig større oppbygging av militarisme i Europa, og det er farlig,» sier en av fredsaksjonistene til Ny Tid.
Midt-Norge forbereder seg til å ta imot 40 000 soldater og den omfattende NATO-øvelsen Trident Juncture, som starter i oktober. Tenk om vi kunne fått til en like gigantisk fredsøvelse?
Kampanjen Norge ut av NATO tar på det sterkeste avstand fra den intervensjon som fem medlemsland i Warszawapakten har foretatt i Tsjekkoslovakia, og støtter kravet om tilbaketrekking av alle fremmede styrker fra tsjekkoslovakisk jord. Okkupasjonen bryter med prinsippet om nasjonal uavhengighet og selvbestemmelsesrett.
Eit par dagar efter det russiske overfallet på Tsjekkoslovakia vart Noregs namn drege fram i den frie Praha Radio. Sendaren presenterte eit intervju med den norske pressemannen og utanriksredaktøren i vekeavisa Dag og Tid, Olav Rytter, som var i Praha.
Vi har nokså utvetydig sagt vår mening om Sovjets politikk og invasjonen av Tsjekkoslovakia. Det kan være på tide å vende hjem for å rette søkelyset mot invasjonens konsekvenser for norsk politikk.
Ingeborg Breines tar et kraftig oppgjør med makthavernes «sikkerhetsstrategier», NATO og militærindustrien. En trygg fremtid bygges ikke med våpen, men med en fredskultur basert på dialog og solidaritet, skriver hun.
Kampanjen Norge ut av NATO har som mål for Norges utenrikspolitikk å sikre landets uavhengighet, bidra til avspenning, nedrustning og fred og å jevne ut kløften mellom rike og fattige folk. Regjeringens meldinger om henholdsvis fortsatt medlemskap i NATO ut over 1969 og ny forsvarsplan for årene 1969-73 bekrefter at kampanjens høyverdige mål er uforenelige med fortsatt medlemskap i NATO.
Nyvalgt leder i Rød Ungdom, Tobias Drevland Lund (21), sier til Ny Tid at Norge militært bør være uavhengig av stormaktene USA og Russland. Han ser isteden for seg en nordisk forsvarsallianse som en tredje vei i utenrikspolitikken.
Aksjonen for politisk militærnekting retter oppmerksomheten mot NATOs mål og strategi. Vi har ikke soldater med vern om «rikets sikkerhet» som eneste oppgave, men NATO-soldater som er lydige tjenere for den største og mest offensive krigsmakt i historien. Spørsmålet blir derfor ikke lenger hvilke verdier en kjemper for, men hvilke verdier en kjemper mot, når en stiller seg til disposisjon for US-Army, avdeling Nord-Norge.
Under den kalde krigen skulle Stay Behind-hærer mobiliseres i Vest-Europa ved en eventuell sovjetisk okkupasjon. Briter og amerikanere benyttet noen av disse for andre formål.
Etter stadig flere terrorangrep i Europa mener NATO og Vesten at mer maktbruk er veien å gå. Det tyder på liten forståelse for hvordan organisasjoner som IS fungerer.