FREMMEDGJØRING: Denne lille boken til Rahel Jaeggi er stimulerende og nyttig – i en tid der ideologikritikk og mistankens hermeneutikk har kommet under press, blant annet fra folk som dyrker ‘nærværet’ og det dagligdagse. Og hva om våre handlinger og institusjoner tømmes for mening og går på autopilot – vil vi oppleves som fremmedgjort?
TIDSSKRIFT: Trues tidsskrifter som en del av den litterære offentligheten av å bli utradert? Den utprøvende kritikken, den som våger å være selvstendig litteratur, våger å være selvrefererende, innoverskuende og selvimpliserende.
LITTERATUR: De uformelle sammenhengene hvor man kunne prøve og feile uten å måtte stå til rette for ethvert uforsiktig ord, har krympet. I Eirik Vassendens 229 lange siders bok om kritikeren er det ikke mindre enn 317 spørsmålstegn. Vi spør også: Har litteraturvitere nødvendigvis noe fortrinn når det gjelder menneskekunnskap, livserfaring eller samfunnsforståelse?
Normalitet: Mark G.E. Kelly undersøker hvordan normer påvirker viktige deler av livet og vår forståelse av normalitet – med hensyn til seksualitet, legning, kroppsbilde, identitet, sykdom, døden, individualisme, hedonisme, rasisme og hvite privilegier.
POPULISME: Antonio Gramsci ville ha forent selvråderetten og internasjonalismen. NY TID snakker med filosofen Diego Fusaro i forbindelse med en ny norsk utgivelse.
Vår skuffelse over sosiale medier stimulerer bare jakten på stadig mer raffinerte manipulasjonsteknikker. Avrusning er ikke svaret, skriver Geert Lovink.
Den deltakende dokumentarfilmgenrens gest hvor kameraet gis til den andre, er bare en ny måte å installere og bekrefte dominansforhold på, lyder Pooja Rangans kritikk av dokumentarismens «humanitære impuls».