Foucault

BOKESSAY: I sine skrifter inddrager den franske filosofen Gilles Deleuze malernes udtalelser om arbejdsprocessen – fra notitsbøger, essays, samtaler og interviews. Og specielt om maleren Frances Bacon: hvad er hans forvredne ansigtsportrætter, hvis ikke det der giver en form til noget vi savner, en vitalitet hvor selv ensomheden ophæver ensomheden? Og hvordan kan kunst på sansningens egne præmisser lære os at tænke, føle og erfare livet?

ESSAY: I Europa er det nedtegnet rundt 500 versjoner av eventyret Askepott. Filmen Askepote dreier seg ikke bare om å være skeiv, men også om hvordan identitet kontrolleres. Og herav hvilket ‘arkiv’ man har til rådighet.

KI: Noen bøker tar opp kjente temaer, men klarer å sette dem inn i en sammenheng som gjør at brikkene faller mer på plass. Yuval Noah Hararis Nexus er en slik bok. For ham hviler menneskets politiske utvikling på vår evne til å danne og vedlikeholde nettverk.

KROPP: Paul B. Preciado udøver en kritik af binariteten i såvel heteroseksuelle som homoseksuelle forhold. Den tosporede, binære kønsopdeling fremlægges som en form for kolonisering af kroppene, hvad der muliggør flere præciseringer om afhængighed, udbytning og reproduktionskrav.

FILOSOFI:Her følger en vurdering av tre nye bøker om filosofen Friedrich Nietzsche. Fra en debatt på et slott via en kritikk av det moderne vestlige samfunnet til en oppfordring til mer dynamisk og ‘vill’ tenkning. Spenninger i fortid, nåtid og fremtid.

KUNSTIG INTELLIGENS: I denne boken bekymrer Robert Leib seg for at vår tillit til kunstig intelligens vil kunne slå tilbake på oss. ‘Sophie’ er en kollektiv bevissthet, én ‘blant mange’.

ESSAY: Guldalderen i fransk filosofi (1945–1989) skabte noget stort. En atmosfære, en ny tænkning, en ny måde at være til på. Et frihedshungrende livseksperiment. Så hvad gik siden galt?

ANTI-ØDIPUS: Det er ca. 50 år siden den franske boken Anti-Ødipus - kapitalisme og schizofreni ble publisert. Vi trykker derfor her et nytt essay av professor Knut Stene-Johansens om blant annet denne boken han oversatte fra fransk til norsk i 2002. Boken er ifølge ham fargerik, en rød klut i fleisen på selvhøytidelig filosofi og andre analytiske storheter. Anti-Ødipus er en eksemplarisk ‘begjærsmaskin’ – forstått som et system av brudd. Verket utviser en sterk og konstruktiv motstand mot den freudianske psykoanalysen så vel som den tradisjonelle filosofiens sannhetspretensjoner. Deres positive begrep om begjær står i kontrast til begrepet hos Freud og Lacan som negativt sees som en mangel. Samtidig: Alle Deleuzes tekster representerer en form for motstand.

AFRIKA: Disrupsjon åpner for kapitalistenes vedkommende for ny maktutfoldelse og nye inntekter: Mennesker, samfunn og natur blir redusert til råmateriale. Forfatteren Achille Mbembes horisont er alltid den bredest mulige – det kosmiske, jordhistoriske og planetære. Afrika blir, alle opprivende problemer til tross, manet frem som et vibrerende verdenssentrum som fortsatt har krefter i reserve, et myldrende dyreliv og et vell av kulturer.

WOKE: Krenkesamfunnet presser folk over til høyresiden, som vokser seg stor fordi folk føler seg fremmedgjort av woke og identitetspolitikk. Dessuten er venstresiden blitt mer interessert i å overvåke hverandre enn å danne felles front mot høyre. Er solidaritet og medfølelse med andres lidelse en begrenset ressurs?

SUBJEKTET: Hvordan skal kunsten skille sig ud i en tid hvor det kunstneriske virke er kommet til at ligne det moderne arbejdsliv med dets konstante krav om kommunikation, netværk og synlighed? Fremtræden og iscenesættelse er blevet vigtigere end indhold. Kan vi i dag egentlig genopdage vores forhold til tid, oplevelsen varighed, øve os på at gøre mindre? At ikke være et middel til et mål?

Normalitet: Mark G.E. Kelly undersøker hvordan normer påvirker viktige deler av livet og vår forståelse av normalitet – med hensyn til seksualitet, legning, kroppsbilde, identitet, sykdom, døden, individualisme, hedonisme, rasisme og hvite privilegier.

KVINNER: I anledning av kvinnedagen 8. mars trykker NY TID her til ettertanke om tidene som skifter, et utdrag av Eivind Tjønnelands nye bok «Abnorme» kvinner – Henrik Ibsen og dekadansen. Ibsens dramaer ble omtalt i 1893 som skrevet for hysteriske kvinner, mannlige masochister og mentalt tilbakestående.

FILOSOFI: Måske er eksemplet bedre for nytænkning end spørgsmålet. Ligesom Michel Foucault går Slavoj Žižek gerne udenom mere traditionelle akademiske kilder.

FILOSOFI: Kort tid etter Agoras storslåtte utgivelse om populismen følger tidsskriftet opp med en enda tykkere utgivelse. Denne gangen handler det om Michel Foucault og hans banebrytende forelesningsrekke om nyliberalismen.

VIDEN: Hvor er det, som ifølge forfatter Alexander Hooke «ikke passer ind i et velkendt kulturelt episk mønster, opera, tragedie, romance, ballet, komedie, vaudeville, sitcom, eller farce»?