filosofi

FILOSOFI: Stefán Snævarr går i boken The Poetics of Reason mot et for stramt begrep om rasjonalitet: Å leve rasjonelt er ikke bare å finne de beste midlene til å realisere ens mål, men også å gjøre livet meningsfullt og sammenhengende. Deler av dette arbeidet bør inn i alle fagområder som er opptatt av modeller, metaforer og fortellinger.

ESSAY: Guldalderen i fransk filosofi (1945–1989) skabte noget stort. En atmosfære, en ny tænkning, en ny måde at være til på. Et frihedshungrende livseksperiment. Så hvad gik siden galt?

MUSISK LIV: Med Brugen af kroppene og Hvad er filosofi?, vender Giorgio Agamben tilbage til sin tidlige hovedinteresse før den første homo sacer-bog – nemlig til det værende, til sproget, til tanken og det lyksalige liv. Det dreier seg også om der man ér – hvor man på én og samme tid opdager livet (ontologi) og hvordan livet kunne være (politik, det lykkelige liv).

HÅP: Det gode eller fornuftige håpet er å håpe på noe som ligger innenfor mulighetens grenser.

ØKOLOGI: I denne fortellingen blir livet på seilbåten et mikrokosmos. Turistenes liv i sør forstyrrer dyrelivet – samtidig som livet under vann er gått tapt på grunn av overfiske, erosjonen øker på grunn av tapte tareskoger. Er det mulig å forstå at den verden som understøtter kroppen og bevisstheten, er naturen selv?

BEGÆR: Om det mellemkønnede subjekt og den revolutionære utålmodighed. En modstand muliggjort af den ‘potentia gaudendi’, den reserve af uhæmmet ‘nydelsespotens’, som udgør begærsfilosofiens grundantagelse fra Reich til Deleuze og Guattari. ‘Polemisk fagprosa’? Paul B. Preciado tager Engels’ opgør med normerne i «familien, staten og privatejendommen».

MODERNISERING: Den nigerianske professoren Olùfèmi Táíwò ser på maktrelasjoner mellom tidligere koloniserte og kolonialister. Alle stater strever med å tilpasse de moderne institusjonene til sin egen historie, sin kulturelle kontekst og sitt ideologiske klima. Men kan kravet om å avkolonisere språket bli absurd?

FILOSOFI: Agambens skitser til en teori om borgerkrig er således måske også et bidrag til en ny teori om revolution. Revolution hinsides politik. Hvor revolutionen endelig tænkes hinsides enhver forestilling om en stat og det at stå oprejst som en soldat, der gør honnør. NY TID har valgt å trykke etterordet til Agambens bog om borgerkrigen.

FILOSOFI: Det immunitære demokrati. Ifølge den italienske filosofen Donatella Di Cwesare, eksisterer i dag en politisk kultur styret af frygten for den fremmede og fremtiden, et skindemokrati til fordel for sikkerhed, kontrol og kortsigtede konkurrencehensyn. Og de som anser sig selv som «liberale» i dag, har meget lidt at stå imod de irrationelle impulser og beslutninger der styrer markedet og jagten på den kortsigtet vinding.

Normalitet: Mark G.E. Kelly undersøker hvordan normer påvirker viktige deler av livet og vår forståelse av normalitet – med hensyn til seksualitet, legning, kroppsbilde, identitet, sykdom, døden, individualisme, hedonisme, rasisme og hvite privilegier.

MATERIALISME: Det handler om natur, etikk og påvirkning – stamcelleforskning, strømbrudd, fedmeepidemier og matpolitikk.

FILOSOFI: Å ha hodet fullt av tanker er ikke det samme som å tenke. Å tenke vil si å konsentrere tankekraften i spesielle retninger – som de langsiktige konsekvensene av egne handlinger …

FRIHET: Mary Wollstonecraft ville ha et helt nytt samfunn. Hennes krav om rettigheter til kvinner var bare en konsekvent del av dette. Hun satte sin lit til den franske revolusjon, og gikk rødglødende til angrep på Edmund Burke, en tidligere kampfelle.

FILOSOFI: Måske er eksemplet bedre for nytænkning end spørgsmålet. Ligesom Michel Foucault går Slavoj Žižek gerne udenom mere traditionelle akademiske kilder.

FILOSOFI: Er ytringsfriheten en sak for de lærde? Har Trump og QAnon krav på ytringsfrihet? Mye taler for at Kant ville svart nei på dette spørsmålet.

LØGN: Det er ingen grenser for hvor mange løgner lederne kan fortelle folket så lenge løgnene er nyttige for staten, og andre løgn-perspektiver fra filosofien i ny bok.