Begjær

PSYKOLOGI: Blaise Pascal var en motstridende skikkelse: Han var en av tidenes viktigste matematikere og vitenskapsmenn, men samtidig en ganske streng og dogmatisk katolikk. Med dogmatisk menes hovedsakelig at han vektla et klart skille mellom tro og viten. Og spør deg selv: Er det en forskjell mellom ‘idiotiens sannhet’ og ‘sannhetens idioti’?

FILOSOFI: Kan en værenstenkning hvor tilblivelse, vekst og forandring er grunnleggende, åpne for nye og mer økologisk fruktbare forståelser av og holdninger til verden? For Deleuze og Guattari begynner ikke begjæret med mangel og er ikke begjær etter det vi ikke har. Gjennom fokus på begjær som tilknytning og kobling – en forståelse av identitet og subjektivitet som grunnleggende knyttet til det mellomliggende som tilkoblingen utgjør. Det de får frem ved å påpeke dette, er hvordan det ødipale begjæret og kapitalismen er knyttet til hverandre, og til konstitueringen av en bestemt form for personlig identitet eller subjektivitet. Men i dette essayet av Kristin Sampson, knyttes Anti-Ødipus også opp til førsokratikeren Hesiod, til noe helt pre-ødipalt. NY TID gir leseren her et filosofisk dypdykk til ettertanke.

ŽIŽEK: Til tross for at han har vært en offentlig intellektuell i minst 30 år, har det ikke tidligere foreligget en like mangefasettert og nyansert diskusjon av Slavoj Žižeks tenkning som den vi ser i gjeldende antologi. Men anerkjenner Žižek det revolusjonære potensialet i begjæret?

ESSAY: Sofokles’ Elektra stiller spørsmålet: hva skjer med et menneske som ikke klarer å formulere for seg selv hvem hevnen hennes er rettet mot og hvorfor? Er det behovet for hevn som driver oss, trangen til å straffe en som har ødelagt for oss? Og hva med unge, religiøse terrorister i dag som ut fra kjærlighet til «herskeren», utfører grusomme ritualer og riter?