FOLKERETTEN: Russlands formelle begrunnelse for å gjennomføre sin «spesialoperasjon» mot Ukraina er et nøyaktig speilbilde av NATOs begrunnelse for å bombe Jugoslavia i 1999 – på tross av det som var etablert folkerett.
TYRKIA: I høst møtte NY TID to intellektuelle i Istanbul angående dagens Tyrkia
– og deltok på en større konferanse der om politisk økonomi. Vi ser her på
bruken av makt, på ytringsfrihet, medier, militarisering og president
Recep Tayyip Erdoğans politiske pragmatisme.
KRIG: Frykten for en tredje verdenskrig begynner å bli påtakelig. I fjor ble det registrert 59 væpnede konflikter i verden, det høyeste tallet siden slutten av forrige verdenskrig. Kan man i dag sammenlikne stater i krig med tenåringer som ennå ikke har utviklet evnen til konsekvenstenkning? I dag er muligheten for atomkrig utvilsomt til stede – med Norge lenket til et atom-våpenavhengig NATO.
ØST-TYSKLAND: Wellmers iakttakelse om at krigen i Ukraina har utløst en ny distanse eller ‘Entfremdung’ mellom Øst- og Vest-Tyskland, er treffende. Kritikken av Putin oppleves i dag for østtyskerne som et angrep på deres østtyske identitet. Vesten gjør nå Russland urett på samme måte som Vest-Tyskland dominerte øst etter murens fall.
KENNEDY: Han sa i sin tale i 1963: «Der uvitenhet altfor ofte florerer og sannheten for sjelden råder, er det viktigste temaet vi har: verdensfred.» Var det mulig, slik han sa, «å skape forhold så våpen endelig kan avskaffes»? Ifølge Kennedy hadde kampen for nedrustning vært en sak for USAs regjeringer siden 1920-tallet. Slik har det ikke vært for særlig mange av hans etterfølgere.
EU: Europa har aldrig blevet en voksen og ansvarlig medspiller i en multipolar verden. Og en fælles udenrigs- og sikkerhedspolitik er aldrig kommet ud over skitseplanet. Vil det skje nu?
Krig: Kva gjer me den dagen krigen er avslutta og Russland er tvinga attende bak dei grensene som gjaldt før Putin i 2014 fyrste gongen gjekk laus på Ukraina?
IDEOLOGI: NY TID bringer grunnet dagens oppmerksomhet rundt Russland, et blikk på Sovjetunionen for 50 år siden. I boken fra 1972 beskriver og bedømmer Herbert Marcuse Sovjetunionens vilkår, tilstand og muligheter – og sovjetmarxismen som ideologi.
DIPLOMATI: Sovjetunionen og de østeuropæiske satellitstater skaffede sig indflydelse i verden gennem et såkaldt gave-diplomati, der avlede stribevis af arkitektoniske uskønheder. Af Hans Henrik Fafner
UTOPIER: En essayistisk dokumentarfilm som strekker seg mot framtidsvisjoner og utopier, men med en dyster grunntone og manglende evne til å se noen som helst vei ut av lammelsen den beskriver.