Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Sovjetunionen

25 år med NATO-hybris

FOLKERETTEN: Russlands formelle begrunnelse for å gjennomføre sin «spesialoperasjon» mot Ukraina er et nøyaktig speilbilde av NATOs begrunnelse for å bombe Jugoslavia i 1999 – på tross av det som var etablert folkerett.

Så begynte jakten på fiender

NATO: Selv om Rødt og SV hevder at de støtter Palestina, støtter de med den nye holdningen til NATO opprettholdelsen av Israels ‘sikkerhet’.

Pragmatisme og undertrykkende politikk

TYRKIA: I høst møtte NY TID to intellektuelle i Istanbul angående dagens Tyrkia – og deltok på en større konferanse der om politisk økonomi. Vi ser her på bruken av makt, på ytringsfrihet, medier, militarisering og president Recep Tayyip Erdoğans politiske pragmatisme.

En tredje verdenskrig?

KRIG: Frykten for en tredje verdenskrig begynner å bli påtakelig. I fjor ble det registrert 59 væpnede konflikter i verden, det høyeste tallet siden slutten av forrige verdenskrig. Kan man i dag sammenlikne stater i krig med tenåringer som ennå ikke har utviklet evnen til konsekvenstenkning? I dag er muligheten for atomkrig utvilsomt til stede – med Norge lenket til et atom-våpenavhengig NATO.

Peptalk for Ossis

ØST-TYSKLAND: Wellmers iakttakelse om at krigen i Ukraina har utløst en ny distanse eller ‘Entfremdung’ mellom Øst- og Vest-Tyskland, er treffende. Kritikken av Putin oppleves i dag for østtyskerne som et angrep på deres østtyske identitet. Vesten gjør nå Russland urett på samme måte som Vest-Tyskland dominerte øst etter murens fall.

En strategi for fred

KENNEDY: Han sa i sin tale i 1963: «Der uvitenhet altfor ofte florerer og sannheten for sjelden råder, er det viktigste temaet vi har: verdensfred.» Var det mulig, slik han sa, «å skape forhold så våpen endelig kan avskaffes»? Ifølge Kennedy hadde kampen for nedrustning vært en sak for USAs regjeringer siden 1920-tallet. Slik har det ikke vært for særlig mange av hans etterfølgere.

Når det for alvor brænder på ude i verden

EU: Europa har aldrig blevet en voksen og ansvarlig medspiller i en multipolar verden. Og en fælles udenrigs- og sikkerhedspolitik er aldrig kommet ud over skitseplanet. Vil det skje nu?

Fra despoti til anarki og tilbake til despoti

RUSSLAND: Mikhail Sjisjkin har lenge pekt på at Russland, til forskjell fra Tyskland, aldri har tatt noe oppgjør med sin totalitære fortid.

Å læra av historia

Krig: Kva gjer me den dagen krigen er avslutta og Russland er tvinga attende bak dei grensene som gjaldt før Putin i 2014 fyrste gongen gjekk laus på Ukraina?

Undertrykkelsens særegne fremtredelsesformer i Sovjetunionen

IDEOLOGI: NY TID bringer grunnet dagens oppmerksomhet rundt Russland, et blikk på Sovjetunionen for 50 år siden. I boken fra 1972 beskriver og bedømmer Herbert Marcuse Sovjetunionens vilkår, tilstand og muligheter – og sovjetmarxismen som ideologi.

En militaristisk elite

UKRAINA: Kva er konsekvensane av USA- og NATO-ekspansjon austover i Europa?

Den sovjetiske arkitektur

DIPLOMATI: Sovjetunionen og de østeuropæiske satellitstater skaffede sig indflydelse i verden gennem et såkaldt gave-diplomati, der avlede stribevis af arkitektoniske uskønheder. Af Hans Henrik Fafner

Varselrop om framtiden

UTOPIER: En essayistisk dokumentarfilm som strekker seg mot framtidsvisjoner og utopier, men med en dyster grunntone og manglende evne til å se noen som helst vei ut av lammelsen den beskriver.

Vill-vest-tilstander i 90-tallets Russland

OLIGARKEN: Er tidligere Yukos-sjef og en av Russlands mektige oligarker, Mikhail Khodorkovskij, en skurk eller en dissident?

Da Sverige ble lurt

FIENDEBILDER: Hva vet vi egentlig om skjulte aktiviteter, maktspill og hemmelige ubåtoperasjoner i svensk farvann?

Heroisk oppofrelse for moderlandet

RUSSLAND: Ideen om å tjene moderlandet er fortsatt aktuell som et verktøy for indoktrinering.