Apropos statsledere: Her er noen av de mørkeste kapitler i norsk pressehistorie i intim flørt med fascismen i trettiårene – der man hilste Adolf Hitlers maktovertagelse velkommen. Dessuten senere, en norsk statsminister hyllest til Nixon, mens USA sto bak overgrep etter overgrep.
IDEOLOGI: NY TID bringer grunnet dagens oppmerksomhet rundt Russland, et blikk på Sovjetunionen for 50 år siden. I boken fra 1972 beskriver og bedømmer Herbert Marcuse Sovjetunionens vilkår, tilstand og muligheter – og sovjetmarxismen som ideologi.
NEOFASCISME: Har mange fremdeles fascistiske lengsler i dag, eller kan man alltid skylde på forførende ledere? Et nærmere dykk ned i den 100 år gamle italienske fascismen og dens etterkommere sier noe om hvilke farer vi nå sannsynligvis står overfor.
Bilaget: Artiklene i dette bilaget av ORIENTERING viser hvilke problemer som er knyttet til byer og fattigdom, pandemi, krig, konflikt, energi, mat, flukt, flom og frykt.
Konflikt: At arbeidsledig urban ungdom går inn i narkotikaomsetning, gategjenger, milits og sekteriske politiske organisasjoner, overrasker ikke. Likevel kan noe annet være viktigere enn kriminalitetsforebygging og kontraterrorisme.
By og land: Antall land med mer enn 90 prosent av befolkningen i urbane områder er fordoblet fra 16 til 32 siden 1975. Urbanisering er i dag ikke lenger begrenset til byer.
Urbanisering: Å flytte fra landsbygda til byen har løftet mange mennesker ut av fattigdom, særlig i utviklingsland. Byen gir bedre tilgang til arbeid, tjenester og frihet fra hemmende sosiale normer. Samtidig kan livet for byens fattige være vanskelig.
Russland: Nikel er historisk sett en «monotown» – en by skapt og drevet av en by-dannende industribedrift med ett eneste formål: å utnytte industriell arbeidskraft.
Trondheim: Transmigranter befinner seg i en sårbar arbeidssituasjon. Boligalternativene som er tilgjengelige for transmigranter, inkluderer sovesaler, private boliger omgjort til kollektiv, telt, varebiler og mest populært: brakker.
Fattigdom: Over en milliard mennesker, 24 prosent av verdens urbane befolkning, regnes i dag som slumbeboere. Og flyktninger flest havner ikke i overfylte leire i Europa, men som fordrevne migranter i mellomstore og små byer i Asia og Afrika. Bistanden har i dag en motvilje mot å engasjere seg innen byområder og urbaniseringstematikk.
Fattigdom: Norsk utviklingssamarbeids svake by-innsats gjennom 60 år – i gjennomsnitt fem prosent av årlig bistandsbudsjett – er vanskelig å forstå. For det er i byene «milliarden på bunnen» lever. Mange etterlyser tiltak innen for eksempel skog og klima, plast og marin forsøpling, transport, energi, matvaresikkerhet og områdeplanlegging.