Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Immanuel Kant

En ideell fredsavtale som fører til at krigen opphører én gang for alle

FRED: Tre hundre år etter at Immanuel Kant ble født, er den prøyssiske filosofens argumenter for en rasjonell, klarsynt pasifisme mer aktuelle enn noensinne. Europa har i den senere tid blitt et sted der motsetningen mellom det gode og det onde rutinemessig påberopes for å rettferdiggjøre uansvarlig brutalitet, og der krigstrommene lyder stadig høyere. Kant er kjent som forfatteren av et av filosofihistoriens mest berømte antikrigsessays: Den evige fred. Kants kosmopolitisme tar utgangspunkt i menneskets opprinnelige, felles besittelse av jorden og innebærer en anerkjennelse av en ‘rett’ til å besøke alle steder uten å bli behandlet med fiendtlighet.

Hva som egentlig utgjør et nasjonalt fellesskap

VERDIER: Hva det vil si å være norsk, eller nærmere bestemt å inngå i et norsk verdifellesskap? Filosofen Immanuel Kant – nå 300 år etter hans fødsel – kan være relevant for debatten om ‘norske verdier’, her relatert til Bjøranger og Svenssons nye bok.

Å miste alt håp?

HÅP: Det gode eller fornuftige håpet er å håpe på noe som ligger innenfor mulighetens grenser.

Russisk rulett med …

ATOMVÅPEN: Ekspertene sier faren for atomkrig aldri har vært større enn nettopp nå. Faren for uhell, atomvåpen på avveie, cyberinfiltrasjon og misforståelser har økt. Her kommer en dyp dialog med atomvåpen-filosofien, der intellektuelle har prøvd å få et grep på det ubegripelige: trusselen om verdens tilintetgjørelse. Og hva sier Sergej A. Karaganov, utenrikspolitisk og militærstrategisk rådgiver for Putins regjering? Er det eneste vi kan gjøre, å utsette apokalypsen, å avverge den på nytt og på nytt?

En sjøsyk pirat på romskipet jorden

ØKOLOGI: I denne fortellingen blir livet på seilbåten et mikrokosmos. Turistenes liv i sør forstyrrer dyrelivet – samtidig som livet under vann er gått tapt på grunn av overfiske, erosjonen øker på grunn av tapte tareskoger. Er det mulig å forstå at den verden som understøtter kroppen og bevisstheten, er naturen selv?

Å verdsette en livsform, forskjellig fra oss menneskers

ETIKK: ‘Sekundærerfaringer’ oppøver oss i å leve oss inn i mennesker som står i situasjoner vi selv er uten erfaring med. Martha Nussbaum anser at skjønnlitteratur som Tolstoj og Dostojevskij kan gjøre dette.

Undertrykkelsens særegne fremtredelsesformer i Sovjetunionen

IDEOLOGI: NY TID bringer grunnet dagens oppmerksomhet rundt Russland, et blikk på Sovjetunionen for 50 år siden. I boken fra 1972 beskriver og bedømmer Herbert Marcuse Sovjetunionens vilkår, tilstand og muligheter – og sovjetmarxismen som ideologi.

Hverdagslivets «smarte» interiør

GIMMICK: Sianne Ngai er én af sin generations mest originale marxistiske kulturteoretikere. Men hun synes opsat på at trække æstetikken ned i sølet.

Lydighet i en koronatid

Filosofi:  Hvorfor, hvor, når og hvor lenge er vi lydige?

Politisk eller despotisk?

FILOSOFI: Oskar Negt spør hvordan den moderne politiske borger ble til i kjølvannet av den franske revolusjon. Når det gjelder politisk terror, er han klar – den er ikke politisk.

«Folket vil ledes»

FILOSOFI: Er ytringsfriheten en sak for de lærde? Har Trump og QAnon krav på ytringsfrihet? Mye taler for at Kant ville svart nei på dette spørsmålet.

Å komme til verden

FORELDRE: Når et barn blir født, kommer tre mennesker til verden.

Å forme verdensborgere

Kants pedagogikk viser oss hva som står på spill i barneoppdragelsen: siviliseringen av menneskeheten

Det ontologiske jordskjelvet

Freuds borgerlige paradoks, ideologienens sammenbrudd og gjenkomsten av sosiale spørsmål hos den herskende klasse er noen av temaene i denne essaysamlingen.