FRED: Tre hundre år etter at Immanuel Kant ble født, er den prøyssiske filosofens argumenter for en rasjonell, klarsynt pasifisme mer aktuelle enn noensinne. Europa har i den senere tid blitt et sted der motsetningen mellom det gode og det onde rutinemessig påberopes for å rettferdiggjøre uansvarlig brutalitet, og der krigstrommene lyder stadig høyere. Kant er kjent som forfatteren av et av filosofihistoriens mest berømte antikrigsessays: Den evige fred. Kants kosmopolitisme tar utgangspunkt i menneskets opprinnelige, felles besittelse av jorden og innebærer en anerkjennelse av en ‘rett’ til å besøke alle steder uten å bli behandlet med fiendtlighet.
VERDIER: Hva det vil si å være norsk, eller nærmere bestemt å inngå i et norsk verdifellesskap? Filosofen Immanuel Kant – nå 300 år etter hans fødsel – kan være relevant for debatten om ‘norske verdier’, her relatert til Bjøranger og Svenssons nye bok.
ATOMVÅPEN: Ekspertene sier faren for atomkrig aldri har vært større enn nettopp nå. Faren for uhell, atomvåpen på avveie, cyberinfiltrasjon og misforståelser har økt. Her kommer en dyp dialog med atomvåpen-filosofien, der intellektuelle har prøvd å få et grep på det ubegripelige: trusselen om verdens tilintetgjørelse. Og hva sier Sergej A. Karaganov, utenrikspolitisk og militærstrategisk rådgiver for Putins regjering? Er det eneste vi kan gjøre, å utsette apokalypsen, å avverge den på nytt og på nytt?
ØKOLOGI: I denne fortellingen blir livet på seilbåten et mikrokosmos. Turistenes liv i sør forstyrrer dyrelivet – samtidig som livet under vann er gått tapt på grunn av overfiske, erosjonen øker på grunn av tapte tareskoger. Er det mulig å forstå at den verden som understøtter kroppen og bevisstheten, er naturen selv?
ETIKK: ‘Sekundærerfaringer’ oppøver oss i å leve oss inn i mennesker som står i situasjoner vi selv er uten erfaring med.
Martha Nussbaum anser at skjønnlitteratur som Tolstoj og Dostojevskij kan gjøre dette.
IDEOLOGI: NY TID bringer grunnet dagens oppmerksomhet rundt Russland, et blikk på Sovjetunionen for 50 år siden. I boken fra 1972 beskriver og bedømmer Herbert Marcuse Sovjetunionens vilkår, tilstand og muligheter – og sovjetmarxismen som ideologi.
FILOSOFI: Oskar Negt spør hvordan den moderne politiske borger ble til i kjølvannet av den franske revolusjon. Når det gjelder politisk terror, er han klar – den er ikke politisk.
Freuds borgerlige paradoks, ideologienens sammenbrudd og gjenkomsten av sosiale spørsmål hos den herskende klasse er noen av temaene i denne essaysamlingen.