MIGRASJON: Hvilke erfaringer kan kobles med teori om ‘den Andre’ når man besøker en migrant-øy som Lampedusa? Muligens kan noen filosofer vise vei. Om ikke migrantene er de beste veiviserne.
DEMOKRATI: Rémi Brague analyserer på original omend ikke uproblematik vis sig frem til Europas DNA – hvis Europa skulle have et mindreværd, hvorfor har vi bestandigt på arrogant og brutal vis søgt at indlemme andre, overtage, besejre? Den annen bog, av Mikkel Bolt og Dominique Routhier, præsenterer demokratiske tekster til tiden.
VESTEN: Den europeiske kulturen er «preget av en melankolsk følelse på grunn sin fremmedgjorthet eller underlegenhet overfor en kilde som fremkaller en nostalgisk følelse». Virkelig?
EU: Europa har aldrig blevet en voksen og ansvarlig medspiller i en multipolar verden. Og en fælles udenrigs- og sikkerhedspolitik er aldrig kommet ud over skitseplanet. Vil det skje nu?
FASCISME: Denne manifesterer sig ikke nødvendigvis gennem massespektakler og revolutionære brud, og den er ikke et primært europæisk fænomen. Men gerne et produkt af politiske kriser i de moderne kapitalistiske stater.
DEMOKRATI: Ifølge Yanis Varoufakis var hans DiEM25 først med å legge frem en grønn ny avtale – en som var omfattende, radikal og realistisk på samme tid.
EUROPA: NY TID besøkte nylig Europaparlamentet i Strasbourg, og møtte en av grunnleggerne av Conference on the Future of Europe – der følgende temaer har blitt diskutert: demokratiske verdier, klimaendringer, sosial rettferdighet og jobbsikkerhet, menneskerettigheter, europeisk forsvar samt digital transformasjon. Dette er grunnlaget for ORIENTERING denne gangen, slik vi på følgende sider har spurt en rekke norske meningsbærere om mye av det samme. Og her med Daniel Freund, som er medlem av partiet Die Grünen i Tyskland, kunne vi ikke unngå å snakke om klima.
TYRKIA: Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan blir av mange oppfattet som en osmansk sultan og oppfører seg deretter.
Han er blitt stadig sintere etter som Vesten har motarbeidet ham.
EUROPA: Det er ikke dette magasinets hensikt å dvele ved Norges tilknytning til EU. Tvert imot. Øvelsen er inspirert av den pågående prosessen i alle EU-land med konferanser og utredninger om EU-samarbeidets rolle og retning. Er det mulig å endre EU?
EUROPA: Europa og EU-samarbeidet har utviklet seg i takt med samfunnets kriser og utfordringer. I den anledning har NY TID stilt en rekke norske meningsbærere spørsmål om Europas fremtid. EUs grønne giv (European Green Deal) viser lederskap på miljø og klima, foruten digitale tjenester. Vi spør om hvilke områder EU bør prioritere, med hensiktsmessige politiske, rettslige eller industrielle initiativ og samarbeidsformer.
EUROPA: Hvordan kan EU, eller Europarådet, innta en maktpolitisk lederrolle, og burde EU styrke sitt sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid? Eller nå med Ukraina-krisen for eksempel å fremme en pragmatisk multilateralisme fremfor å holde fast på alle prinsipper?
EUROPA: EU-samarbeidet har utviklet seg i takt med samfunnets kriser og utfordringer. Men er det nå på høy tid med ytterligere reformer for EUs fremtid? Og er vetoretten virkelig et hinder?
NEXT GENERATION EU: Etter langvarige covid-19-restriksjoner står en revitalisering av økonomien høyt på den politiske agendaen. EUs «comeback-strategi» er en økonomisk gjenopprettingsplan med 750 milliarder euro i tilskudd og tilbakebetaling av lån. Er vi på vei inn i en føderal æra? Og hvilke varige økologiske tiltak kan gjøres i en rask, målfokusert snuoperasjon?
NY TID-SAMTALEN: Fra en som burde kjenne utenrikspolitikkens og geopolitikkens irrganger: Thorbjørn Jagland om militæropprustning og fiendebilder – når det gjelder USA, Russland, Kina, Tyrkia og Libya.