Aftenposten

JULIAN ASSANGE: Aftenposten hadde lært av Julian Assange og sugd det de kunne av hans WikiLeaks-dataunivers, og millioner av hemmeligheter, før de kastet ham raskt under bussen. Assange skapte varslernes perpetuum mobile, WikiLeaks, en sannhetens ubegrensede uendelighetsmaskin der sannhetsvarslere over hele verden fikk mulighet til å nå ut – og løfte på tepper som skjuler maktens løgner, deres krigsforbrytelser, korrupsjon, skattesvik, skjulte bankkonti, formuer og konspirasjoner. Hva nå?

MEDIA: Hva med Ukraina og mediene? Her som med Assange er poenget at vi skal forsikres om at myndighetene forvalter sannheten.

PRESSE: Etter flere hundre tusen døde er det på tide med en tenkepause rundt Ukrainakrigen. Det vi i pressen driver med, er propaganda, og prisen kan bli høy. Nyheter blir ofte til innenfor en selvrefererende ramme, skriver krigskorrespondent Ragnar Skre.

FØR RETTSAKEN 27. OKTOBER: Karaktertrekkene Karen Sharpe tegner av Assange’ arbeid er at alt han brakte videre skulle være åpent og etterprøvbart, vitenskapelig korrekt og pålitelig. Men for makten er Assange farlig – fordi han gjør varslerne farlige.

JOURNALISTIKK: Professor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?

ARKITEKTUR: Christian Norberg-Schultz’ vektlegging av stedskunst har vært med på å forme generasjoner av arkitekter. Kan vi bygge bedre enn vi gjør i dag?

ASSANGE: «Hvis Julian Assange dømmes, er et morderisk system i ferd med å oppstå rett for øynene på oss. Det vil være dødsstøtet for pressefriheten og rettssamfunnet», sier Nils Melzer, FNs spesialrapportør for tortursaker.