Tabloid-pop

Når popmusikken tabloidiseres blir vi sittende igjen med medleyer og ringetoner.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[pop] Da rocken for alvor slapp til på LP-plater på 1960-tallet, tok mange et oppgjør med den tre minutter lange poplåta. I dag er tre minutter for langtekkelig for stadig flere dj-er, artister og konsumenter. Låter kokes nå ned til essensen, og det eksplosive markedet for ringetoner til mobiltelefon favoriserer låter som får sagt sitt i løpet av noen sekunder. Poplåta tabloidiseres ned til en snutt fra refrenget, en lett gjenkjennelig «oneliner» eller et treffende instrumentalparti.

«Just stop the music, you can hear this on your ringtone», synger R. Kelly i «Tryin’ to Get a Number». Den stormannsgale r&b-kongen har som alltid fingeren på tidsånden, og albumet Double Up er proppfullt med låter som går rett i strupen på forbrukerne. Dette er mer en samling bruksmusikk for dj-er, radiostasjoner og mobilbrukere enn et tradisjonelt album, og Kelly er ikke alene. Irritasjonskongen Crazy Frog gikk fra ringetoner til hitlistene, mens den svenske trance-artisten Basshunter skamløst frir til mobilbrukerne med låta «Nån som ringer». Ringetonen annonseres tungt på tv-kanaler som MTV og ZTV, sammen med musikk i skjæringspunktet pop og r&b – med artister som Amy Winehouse, Nelly Furtado, Gwen Stefani og Akon i spissen.

På tampen av 2004 introduserte bransjebibelen Billboard en egen salgsliste for ringetoner i USA, som raskt ble erobret av en hærskare hiphop- og r&b-artister. Texas-rapperen Chamillionaire, som Hove- og Quartfestivalen utkjempet en hard budrunde om tidligere i år, ble en av de første gigantsuksessene, med et salg på over 3,2 millioner ringetoner av låta «Ridin’». I år har New York-rapperen Mims hatt suksess med «This Is Why I’m Hot», en melding som passer som hånd i hanske på fjortisenes mobiltelefon.

Denne tabloidiseringen er ikke begrenset til mobiltelefonen. Etter fem avlysninger sto New York-rapperen Nas omsider på en norsk scene i slutten av mai, og på Sentrum scene spydde veteranen ut den ene hiten etter den andre. Men bare unntaksvis tok Nas seg tid til å fullføre en låt utover ett vers og refrenget, høydepunktene fra den tidløse klassikeren Illmatic ble for eksempel unnagjort i en forrykende medley.

På Jamaica gir tradisjonen med å slippe alle artister til på de samme instrumentalene dj-ene en unik mulighet til å skjære alle låter ned til et knapt minutt. På mixtapen Mad Sick Head Nah Good feier dj-veteranen Bobby Konders innom 65 hits fra dancehall‑scenen på en drøy time, og det er bare å venne seg til denne musikalske ekstremsporten. Som Roxette sa: «Don’t bore us, get to the chorus».

---
DEL

Legg igjen et svar