Ta motsetningene på alvor!

SVs landsmøte er over. Pensjonsspørsmålet preget ikke akkurat landsmøtet. Ny Tids dekning av saken er likevel underlig. I nummer 12 proklameres det at Kristin Halvorsen skjerper tonen overfor AP og SP. Et av de «klare kravene» er en kvinnevennlig pensjonsreform. Uklart, vil jeg si, når partiet enstemmig var i ferd med å vedta en avvisning […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

SVs landsmøte er over. Pensjonsspørsmålet preget ikke akkurat landsmøtet. Ny Tids dekning av saken er likevel underlig. I nummer 12 proklameres det at Kristin Halvorsen skjerper tonen overfor AP og SP. Et av de «klare kravene» er en kvinnevennlig pensjonsreform. Uklart, vil jeg si, når partiet enstemmig var i ferd med å vedta en avvisning av pensjonsreformen og ønsker stortingsbehandlingen utsatt til over valget. I neste nummer følger noen analyser av landsmøtevedtakene i regjeringsperspektiv. Forsidens overskrift lover for så vidt godt: «Pensjonsbomben truer SV-Ap-idyllen.» Det vil være synd om SVs pensjonsvedtak truer regjeringssamarbeidet, men at samarbeidet skal være idyllisk lover ikke godt for rød-grønn regjeringspolitikk, det heller.

Hvorfor pensjonspolitikken nærmest glimrer med sitt fravær inne i avisen er uvisst. Anders Horns artikkel «Stille før stormen?» kommenterer idyllen på SVs landsmøte og peker på en rekke problemer og muligheter i regjeringssamarbeidet. Pensjonssaken nevnes ikke med et ord, noe som er ganske spesielt når SV nettopp har vedtatt en pensjonspolitikk som bryter radikalt med APs posisjon i saken. Og som ikke det er nok, lar Jógvan H. Gardar Hill Marta Solberg slippe unna med mildt sagt oppsiktsvekkende uttalelser uten nærgående oppfølgingsspørsmål. Solberg påstår om pensjon at SV/AP/SP «… ikke er uenige på substansen i reformen, men hvor raskt vi skal gå frem». I så fall vet jeg ikke hva jeg var med på å vedta på SVs landsmøte.

Det later til å være panikk i rosenes leier, men foreløpig har Ap verken gitt opp kuttforslagene eller alleårsregelen. Ikke desto mindre bør det nye forlaget til fordelingsprofil være god grunn til å støtte SVs krav om utsettelse. Det er liten tid til å vurdere nye forslag nå. Det beste argumentet for utsettelse leverer imidlertid Solberg selv. Hun hevder at «…det vi skal bli enige om nå …. er selve rammen. …. Innholdet skal den neste regjeringen få på plass». Problemet er bare at det er rammen vi er uenige om, både den økonomiske rammen og selve systemomlegginga i retning av et individuelt pensjonssparingssystem. Og det er naturligvis dette, de grunnleggende trekkene i Folketrygdens alderspensjon, folket må få ta stilling til gjennom valg. Alt annet er udemokratisk. Folketrygden er tross alt en av velferdsstatens bærebjelker.

Å tilsløre reelle motsetninger kan ikke være veien å gå dersom vi skal få regjeringssamarbeidet til å fungere. Samarbeidsprosjektet krever respekt for hverandres standpunkter og knallharde forhandlinger. Til syvende og sist er det kjøttvekta som teller, som Halvorsen pleier å si.

Før vektinga og fektinga avgjør saken, må imidlertid velgerne få si sitt. SV-landsmøtets klare melding til Regjering og Storting er at pensjonsreformen ikke skal vedtas før sommeren. Har ikke SV styrke nok til å presse fram en utesettelse, hvordan skal vi da tro at en rød-grønn regjering vil bety en vesentlig kursendring eller stans i privatiseringsbølgen?»

Bodil Chr. Erichsen, Oslo SV

---
DEL

Legg igjen et svar