Ta-Nehisi Coates: Between the World and Me

Ta-Nehisi Coates fillerister den amerikanske drømmen, og viser at individuelt ansvar hjelper lite i møte med strukturell rasisme. 

Birgitte Bjornoy
Email: bbjornoy@gmail.com
Publisert: 14.01.2016

Jordskjelvet kan ikke stilles for retten

I kjølvannet av Ferguson og de mange brutale politidrapene, viser Ta-Nehisi Coates frem et kjernepunkt i den amerikanske rasekonflikten: kampen om narrativet. Den prisbelønte journalisten og forfatterens nyeste bidrag i denne kampen er et 151 siders brev til hans sønn Samori, som er oppkalt etter kolonialismemotstanderen Samori Ture. Han vil at sønnen skal forstå landet han vokser opp i, og lære ham å gjennomskue luftige løfter og historieforfalskning. Og han vil ikke pynte på sin egen versjon av historien: «The entire narrative of this country argues against the truth of who you really are,» skriver han til 15 år gamle Samori.

Radikalisering og smerte. Coates har kommet en lang vei fra sin barndoms Baltimore, og vant nylig det pengesterke MacArthur Foundations’ «genistipend». Han ble født i 1975, men merket sørgelig lite av borgerrettighetsforkjempernes seirer: Coates ble ikke kjent med en eneste hvit person før han begynte å studere, og hans oppvekstmiljø var preget av fattigdom og vold, slik mange av oss kjenner det fra tv-seriene The Wire og Show Me a Hero. Å lære seg gatespråket og de sosiale kodene var essensielt for å beskytte sin egen kropp – og Coates lærte tidlig at den svarte kroppen er mer utsatt for fare enn den hvite: «[…] the crews, the young men who’d transmuted their fear into rage, were the greatest danger. The crews walked the blocks of the neighborhood, loud and rude, because it was only through their loud rudeness that they might feel any sense of security and power.» Disse avsnittene fikk meg til å tenke på dokumentarfilmskaperen Deeyah Khan og hennes film Jihad: A Story of the Others, hvor hun understreker at radikalisering handler om smerte. Slik jeg ser det er parallellen mellom disse to miljøene at hensynsløs oppførsel oppleves som den eneste måten å ta hensyn til seg selv på.

Drømmens bedrageri. Å lese og skrive ble en utvei for unge Coates i 90-tallets Baltimore, men han opplevde ingen støtte fra skolesystemet. Skolen virket mer meningsløs enn gata, fordi «schools did not reveal the truths, it concealed them». Coates anser skolen som en institusjonalisering av den amerikanske drømmen, og denne Drømmen er ifølge ham det aller største bedrageriet de afroamerikanske barna blir utsatt for. Ideen om at alle er sin egen lykkes smed og kan bo i komfortable forstadsvillaer med gressplen og to frysere, er bygget på afroamerikanernes blod, svette og tårer, fra de ble fraktet over som slaver fra starten av 1600-tallet og til i dag. Inngravert i den amerikanske folkesjelen ligger ikke ideen om at «all men are created equal», men, med Coates’ ord: «black life is cheap».

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
[wpdevart_facebook_comment curent_url="https://www.nytid.no/ta-nehisi-coates-between-the-world-and-me/" order_type="social" title_text="Kommentarer" title_text_color="#000000" title_text_font_size="22" title_text_font_famely="monospace" title_text_position="left" width="100%" bg_color="#d4d4d4" animation_effect="random" count_of_comments="3" ]

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.