«Det er politikk. Det har ingenting med mennesker å gjøre.» Utsagnet tillegges Vladimir Putin i Welcome to Chechnya som forklaring på hvordan en rekke systematiske overgrep mot LHBT-personer kan gjennomføres av myndighetene i en av Russlands republikker uten at den russiske presidenten løfter en finger.
Da terrorismen i Tsjetsjenia økte tidlig på 2000-tallet, fikk Putin på plass et pro-russisk regime med Ramzan Kadyrov i spissen. Som takk for lojaliteten fikk Kadyrov frie hender til å styre sitt land slik han ønsket. Ansvarsløsheten var total og muliggjorde en brutal forfølgelse av homofile med forsvinninger, tortur og utenomrettslige henrettelser i den korrupte, ultrakonservative og islamdominerte republikken.
Detaljer rundt forfølgelsene har lekket ut, til tross for regimets (vanligvis) effektive metoder for å kontrollere folket.
Forfølgelsene startet i 2017, og nå bringer amerikanske David France grusomhetene fram i offentligheten. France har arbeidet med LHBT-spørsmål som både dokumentarist og gravejournalist, og Welcome to Chechnya er blitt en opprørende og viktig film med visninger på Sundance filmfestival og Berlinalen.
Regimets grusomheter
Spenningen er høy når vi ser flyktende mennesker og deres farefylte ferd ut av landet og mot et hemmelig skjulested. Vi får føle litt på den altoppslukende frykten for et regime som er beryktet for å utføre grusomheter langt utenfor egne landegrenser.
Dokumentarfilmen er intens, intim og følelsesladet – men like fullt rett på sak når den viser oss det Putin og hans medsammensvorne ikke vil innrømme: at forfulgte mennesker har alt å gjøre med politikk – en inhuman politikk.
David Isteev og Olga Baranova er aktivister i det russiske LHBT-nettverket, en organisasjon som arbeider for LHBT-rettigheter. De to hjelper de forfulgte å gjemme seg.
Undertrykkelsen i Tsjetsjenia er så brutal, og rekkevidden til Kadyrov og hans menn så stor, at det er få av de forfulgte som er villige til å fortelle om sine
opplevelser.
Mottar drapstrusler
Til tross for manglende erfaring med hvordan de skal holde mennesker i fare skjult, eller skaffe dem papirene de trenger, har de våget seg inn i det ukjente for å møte et akutt behov: Hver måned tar de imot om lag 25 personer til sitt skjulested i Moskva, en by som trass i sitt dårlige LHBT-renommé er «trygg» sammenliknet med Groznyj.
De jobber uavbrutt, risikerer sitt eget liv under farlige oppdrag og kjemper for å holde det enorme stresset i sjakk; arbeidet medfører at de mottar drapstrusler.
Olga er selv på utkikk etter et tryggere land for seg og sønnen. Hun hjalp en lesbisk familie å flykte, men de ble oppdaget av et familiemedlem, som stanset fluktforsøket på flyplassen i Minsk.
Sterke traumer
For de forfulgte betyr ikke et trygt skjulested i et annet land en slutt på prøvelsene, men en begynnelse. Ved å flykte fra hjemlandet må de starte på nytt: De kan ikke bruke sitt eget språk, ta opp igjen samme yrke eller snakke med slektninger. Alle bånd de har, må brytes. Stigmaet av «en skam så sterk at den må vaskes vekk med blod» forsvinner ikke, til tross for livslang sosialisering og voldelige forsterkninger. Traumene etter hva de har vært igjennom av arrestasjoner og tortur, forblir like sterke.
Enkelte orker ikke mer. Én forsøker å begå selvmord ved å skjære over pulsårene mens han befinner seg på skjulestedet i Moskva. De andre styrter til med bandasjer; sykehus er ikke et alternativ.
Anya er datter av en høytstående offiser i Tsjetsjenias regjering, og det er derfor brukt store ressurser på å få fatt i henne. Hun har aldri vært alene hjemme, men må nå vente innendørs mens aktivistene forsøker å finne et land å relokalisere henne til. Det går seks måneder, og et visum ser ut til å være umulig å skaffe. Til slutt er opplevelsen av å være innesperret på et fremmed sted og klaustrofobien så sterk at hun ikke orker mer. Hun stikker av, og har ikke vært sett siden.
Den amerikanskproduserte filmen gjør et stort poeng av at mens Canada har tatt imot 44 av 151 overlevende som det russiske LHBT-nettverket har hjulpet ut av Tsjetsjenia, har USA og dets Trump-administrasjon ikke tatt imot noen.
Avansert teknologi
For å beskytte menneskene i filmen er det brukt avansert teknologi som «digital forkledning» for å skjule deres egentlige ansikt og identitet. Undertrykkelsen i Tsjetsjenia er så brutal, og den globale rekkevidden til Kadyrov og hans menn så stor, at det er få av de forfulgte som er villige til å fortelle om sine erfaringer. Det spekuleres på at den kjente popstjernen Zelim Bakaev er et av ofrene; han forsvant i Groznyj i 2017 da søsteren skulle gifte seg.
Stigmaet av «en skam så sterk at den må vaskes vekk med blod» forsvinner ikke, til tross for livslang sosialisering og voldelige forsterkninger.
Uskarpe videoopptak fra mobiltelefoner viser rystende angrep på homofile, men vitner bare om en brøkdel av grusomhetene som utøves i en nasjon hvis ledere hevder ikke har noen homofile – og hvis det skulle være noen, ville familiene deres tatt livet av dem før myndighetene ville rukket å gripe inn.
Bortført og torturert
Maxim Lapunov (som bruker aliaset «Grisha» før han står fram) er det første offeret som går ut i offentligheten; han oppsøker myndighetene for å få satt i gang en etterforskning, og avholder også en pressekonferanse i Moskva. Hans opplevelser ligner mange andres: Han bortføres med vold, tas inn i en bil og ender opp i en leir med andre forfulgte som blir torturert. Mobiltelefoner konfiskeres og gjennomsøkes for å finne andre potensielle ofre.
Lapunov har flaks, som russisk og dermed for besøkende å regne i regionen slippes han fri – en avgjørelse regimet raskt vil angre på.
Lapunov har nå bodd på stadig skiftende adresser i seks måneder sammen med hele sin familie, etter at de alle har blitt terrorisert og har mottatt trusler – men er nå gjenforent med kjæresten.
Et liv i skjul gir begrensede muligheter og er en tung påkjenning som føles stressende av alle. I kontrast til dette står Lapunovs mot til å uttrykke seg og vise hvem han er, selve essensen i et liv hvis det skal være verdt å leve.
Det er ikke en offisiell trailer ute i skrivende stund. Et klipp kan ses her.
