Syriske kurdere på flukt

Mysteriet er oppklart. De 900 kurderne som forliste utenfor kysten av Frankrike i februar var ikke irakere, men syrere.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det var den 17. februar at skipet East Sea kom i trøbbel i Middelhavet, utenfor Fréjus i Frankrike. Ombord befant det seg 908 kurdere som oppga at de hadde flyktet fra Irak og Saddam Hussein.

I to måneder forsøkte franske myndigheter å finne ut hvilken vei de hadde flyktet og hvor de hadde entret skipet East Sea. Det hele var et stort mysterium, inntil en fransk hjelpeorganisasjon fikk mistanke om at flyktningene slett ikke var irakere, men syrere.

Historien skulle sprukket før, fordi et medlem av en fransk støtteorganisasjon for syriske kurdere gjenkjente dem som akkurat det – syriske kurdere. Men fordi kurderne selv hevdet at de var irakere, ble påstandene hennes avvist.

Derfor gikk det til slutten av april før kurderne innrømmet at de slett ikke hadde flyktet fra Saddam, men fra Bashar al-Assad. På det tidspunktet var de kurderne som fortsatt befant seg i Frankrike – de fleste hadde dratt videre til Tyskland – plassert i flyktningemottak rundt omkring.

I dag sier franske myndigheter at løgnen ikke spiller noen rolle. Det er ingen automatikk i at irakiske kurdere får asyl mens syriske kurdere ikke får det, heter det fra den kanten. Så langt har 130 av de 196 som fortsatt er i Frankrike søkt om politisk asyl i landet. Søknadene vil bli behandlet i løpet av de neste tre månedene, og i mellomtiden har flyktningene fri tilgang til fransk helsevesen og en fast sum på 1800 franc i måneden.

«Lånte» en historie

Med rett identitet på plass, begynte flyktningene å fortelle hvordan og hvorfor de hadde flyktet. Fra det nordlige Syria, i grenseområdene mot Tyrkia, hadde reisen først gått til Damaskus der de hadde truffet «menneskesmuglere» som skulle ta dem videre over grensa til Libanon og fram til Beirut. I Beirut hadde de bodd flere dager i trange leiligheter i utkanten av byen før de ble sluset – sammen med en rekke andre flyktninger – ombord i East Sea. Reisen fra Beirut til Middelhavet foregikk med buss.

East Sea befant det seg allerede 150 irakiske kurdere som hadde gått ombord i Istanbul. Det var deres historie de syriske kurderne «lånte» da de etter syv dager i sjøen nesten-havarerte utenfor kysten av Frankrike.

De syriske kurderne fortalte at de hadde blitt tvunget til å levere fra seg sine syriske identitetskort og at de hadde fått det «råd» fra menneskesmuglerne å oppgi falsk identitet i møtet med vestlige myndigheter. Men mange oppga også at de hadde løyet fordi de fryktet for represalier mot den gjenværende familien i Syria.

Flyktningene fortalte også at de hadde betalt mellom 2000 og 4000 dollar pr. person til dem som organiserte flukten.

Etter hvert har det blitt klart at de syriske kurderne er såkalte «yazidier» – en variant av sunni-islam som aldri har blitt godtatt av «rettroende» sunni-muslimer. Mange oppga da også religiøs tilknytning

som forklaring på hvorfor de hadde valgt å flykte.

Brorparten av yazidiene lever i Nord-Irak, omlag 550.000 sånn omtrentlig, mens cirka 10.000 bor i Syria, ett tusen i Tyrkia, 150.000 i eks-sovjetområdet og omlag 75.000 i Sverige.

Yazidiene henter sitt navn fra kalif Yazid, ansvarlig for massakren på Hussein; yngste sønn av Ali og martyr for shia-islam. De mener verden ble bygget av en unik guddom med hjelp av syv halvguddommelige figurer hvorav satan var den ene. De blir derfor anklaget for å være djeveldyrkere, og blir hardt undertrykt både av myndighetene i Irak og Syria – og i Tyrkia der det holder å være kurder.

Statsløs minoritet

Mens kurdere flest blir relativt bedre behandlet i Syria enn i Tyrkia og Irak, fins det ett unntak fra denne regelen. Under en folketelling i 1962 ble over ett hundre tusen kurdere strippet for syrisk statsborgerskap fordi de – ifølge myndighetene – var tyrkere.

Denne statsløse minoriteten har i dag vokst til omlag 350.000 av i alt mellom 2.5 og tre millioner kurdere i Syria.

De bor og lever fortsatt i Syria, men er strippet for elementære borgerrettigheter som skolegang og giftermål. De har de siste 40 årene vært utsatt for diverse tvangsdeportasjoner fordi eks-president Hafez al-Assad ønsket å skape et «arabisk belte» i grenseområdene mot Irak og Tyrkia.

Kurderne ble skipet ut, mens beduiner ble skipet inn.

I 1980, da Syria stod overfor en annen trussel – et islamsk opprør – ble det lettet på restriksjonene. Kurdiske ledere som hadde tilbrakt flere år i fengsel ble sluppet løs. En viss politisk aktivitet fra kurdernes side ble godtatt, selv om det aldri kom på tale å tillate kurdiske, politiske partier.

To lover fra 1980, som begge satte forbud mot bruk av kurdisk språk i spesifikke sammenhenger, forble sovende. Men lovens bokstav ble ikke endret; et tydelig signal til kurderne om at den kunne gjenopplives når som helst.

I dag er syriske kurdere representert i parlamentet, og Syria har opphøyet seg selv til kurdernes forsvarer i både Irak og Tyrkia. Men fortsatt har landet en svær statsløs kurderbefolkning, på tvers av religiøs tilknytning, som den dag i dag må oppgi falsk navn dersom de skal ha barna sine på skole.

Det var fra denne situasjonen de fleste av de 908 navnløse kurderne flyktet. Nå har de fått navn – og venter og håper på en ny nasjonalitet.

---
DEL

Legg igjen et svar