Syrias tapte barndom


Arabiske filmdager: Samtalene med syriske barn på flukt blir en mosaikk av unge stemmer fremstår som et grumsete, hjerteskjærende speilbilde av de voksnes uforståelige bevegelser og utvekslinger.

Forfatter og manusforfatter for film- og tv.
Email: hildesusan@gmail.com
Publisert: 2016-04-14

This Is Exile
Regi og foto: Mani Yassir Benchelah

Drrrrr … drrr! Smågutter i Shatila i Libanon løper rundt i en halvferdig bygning og leker at de skyter på hverandre med plankemaskingevær. «Lad om!» roper den ene og imiterer et ladegrep. Drrrr … køsj, køsj! Fienden ligger livløs på sementgulvet. Den lystige lille seierherren Abdul-Sattar fortsetter å fyre av salver mot «liket», gir ribbena et par lette spark og tråkker forsiktig på hodet. Og «liket» spiller med, fortrekker seg i dødskramper, prøver ikke å smile. Det er bare en lek, men detaljene røper en sjokkerende fortrolighet med væpnet vold. Siden 2011 har Syrias barn fått begreper som ære, hevn, fornedrelse og summariske henrettelser inn med morsmelken. De stivnede blikkene og modne setningene tilhører vesener som har vokst opp altfor fort, som har sett og opplevd ting alle burde være spart for.
Flyktningsituasjonen i Syria har blitt erklært som verdens største humanitære …


Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.


Close
Logg inn


Abonnement kr 195 kvartal