Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

Synlighetens ridder

Månedens strømming for abo: Historien om varsleren Hervé Falcani setter fingeren på to sentrale, men kolliderende verdier i opplysningssamfunnet.

(Maskin-oversatt fra Norsk av Gtranslate (utvidet Google))

«Er jeg en tyv? Ja, jeg brøt loven – men det var en lov som skadet alle. (…) Hvis du jobber for systemet, forstår du systemet. Og det var det som ble uutholdelig.» (Hervé Falciani)

Falciani’s Tax Bomb: The Man Behind the Swiss Leaks
Regi: Ben Lewis
Tyskland/Spania, 2015

For ti år siden grunnla Julian Assange nettsiden WikiLeaks, et åpent digitalt bibliotek med sensitiv informasjon relatert til militære operasjoner og andre kontroversielle avsløringer. Begrepet varsling er ikke nytt, men de siste ti årene har den omfattende medieoppmerksomheten som har blitt tilgodesett fenomenet, bidratt til større gjennomslagskraft for varslerens agenda. Varslere som Assange, Chelsey Manning og Edward Snowden oppnår status som helter og kjendiser til prisen av lange eksilopphold og tap av tidligere livsgrunnlag.

tax bombVarslerrollen utgjør et friskt alternativ til mer tradisjonelle helteskikkelser, og blir stadig oftere portrettert i fiksjons- og dokumentarfilmer. Som eksempler kan nevnes Bill Condons thriller The Fifth Estate (2013) om Julian Assange, Laura Poitras’ dokumentar Citizenfour (2014) om Edward Snowden, og Oliver Stones aktuelle fiksjonsfilm Snowden (2016).

- annonse -

Fengende og upersonlig. Historien om it-ingeniøren Hervé Falciani illustrerer hvordan en usynlig funksjonær bidrar til å pulverisere en institusjon som har vært sentral for verdens finanselite med røtter tilbake til den franske revolusjonen: Das Bankgeheimnis, eller bankdiskresjon.

Regissør Ben Lewis er mest kjent for dokumentarene Hammer & Tickle (2006), Google and the World Brain (2013) og Poor Us: An American History of Poverty (2012). Her i Falciani’s Tax Bomb nøster Lewis opp Falcianis varslereventyr i en stringent, fengende og presis dokumentar med kunnskapsrike intervjuobjekter samt grafiske og musikalske elementer som vekker assosiasjoner til finansthrillere à la James Bond eller Jason Bourne. Men noe dypt personlig portrett av hovedpersonen er filmen ikke, og regissøren gjør ikke annet enn overfladiske forsøk på å forstå Falcianis motivasjon og forhold til arbeidsgiveren HSBC.

Hvitvasking. Ifølge assisterende professor Gabriel Zucman hos London School of Economics er Sveits verdens ledende sentrum for landsoverskridende formueforvaltning: Åtte prosent av verdens formuer befinner seg i skatteparadiser, og cirka en tredjedel av dette forvaltes av sveitsiske banker. Tidligere finansminister i Sveits Hans-Rudolf Merz forklarer at bankdiskresjonen har vært Sveits’ fremste konkurransefortrinn som økonomisk verdenssentrum. Merz forsvarer bankdiskresjonen med at den beskytter den private sfære, et viktig prinsipp fra opplysningstiden.

Hervé Falciani vokste opp i Monaco og jobbet som regnskapsfører på et kasino mens han utdannet seg som it-ingeniør. I 2001 ble han ansatt av verdens nest største bank, HSBC Private Bank i Zürich. Gjennom arbeidet med databaser innså han at den strenge hemmeligholdelsen i sveitsiske banker la til rette for internasjonal skatteunndragelse og hvitvasking av penger.

Da Falciani i 2008 lastet ned et fullstendig register over HSBCs klienter og transaksjoner, satt han igjen med et datasett på over 100 GB med opplysninger om svimlende internasjonale formuer tilhørende 15 000 økonomiske eliter fra hele verden, blant annet diamantforhandlere, politikere, adel og kongelige, underholdningspersonligheter, sportskjendiser, advokater, forretningsmagnater og bankmenn. Alle oppbevarte midler i hemmelige konti unndratt sine hjemlands skattemyndigheter.

Ny transparens. Falciani er en tiltrekkende, elegant mann som komfortabelt utfolder seg foran kamera, og som kaller seg selv for en idealist. Men det første han gjorde etter å ha stjålet en kopi av arbeidsgiverens klientdatabase, var å starte et anonymt firma med sin HSBC-kollega og elskerinne Georgina Mikhael. Sammen prøvde de å selge klientdata til Audi Bank i Libanon til 1000 dollar klienten. Paret fikk ikke napp, men henvendelsen gjorde at Libanon slo alarm til HSBC, og like etter utstedte Sveits en internasjonal arrestordre på Falciani.

Etter å ha mislykkes med henvendelser til den tyske etterretningstjenesten, overleverte Falciani datasettet til Frankrikes daværende finansminister Christine Lagarde. På det tidspunktet levde Falciani i eksil i Frankrike med familien.

Til tross for at Frankrike delte Falcianis klientliste med mange europeiske land og Falciani gikk ut i media, tok det flere år før noe substansielt skjedde. England, Tyskland, Hellas og Frankrike klarte bare å inndrive en brøkdel av den unndratte skatten, mens Spania hadde et noe bedre resultat med 90 siktelser og inndrivelse av 264 millioner euro i skatter og straffegebyrer. Et av problemene var at stjålne data ikke kunne brukes som bevis i retten, men verre var ubesluttsomheten og de interne stridighetene som red myndighetene med hensyn til hvordan de skulle håndtere opplysningene.

Falciani er en tiltrekkende, elegant mann som komfortabelt utfolder seg foran kamera, og som kaller seg selv for en idealist.

Først da USA ble involvert, fikk Falcianis datatyveri dramatiske konsekvenser. Amerikanske skattemyndigheter, som led under skatteunndragelser på rundt 100 milliarder dollar i året, trumfet gjennom en lov i 2010 (FATCA, Foreign Account Tax Compliance Act) som forpliktet alle verdens banker til å oppgi opplysninger om amerikanske klienters kontonumre og innskudd til amerikanske skattemyndigheter. I dette øyeblikket kollapset bankdiskresjonen, og sveitsiske storbanker som HSBC, UBS og Credit Suisse måtte betale rekordhøye gebyrer til USA. En liknende global standard for transparens og utveksling av bankkontoinformasjon ble opprettet av OECD i 2014 under navnet Standard for Automatic Exchange of Financial Account Information in Tax Matters. Så langt har 51 land ratifisert standarden.

Penger er som vann. Da Falciani reiste med båt fra Frankrike til Spania i 2012, ble den internasjonale arrestordren utløst, og han satt fengslet i fem måneder. Siden tilbrakte han flere år i Spania under væpnet beskyttelse mens han samarbeidet med spanske myndigheter om skatteetterforskning, og forsøkte (uten hell) å bli valgt inn i det europeiske parlamentet som representant for anti-skattesvindelpartiet Partido X. I 2015 ble han dømt in absentia til fem års fengsel i Sveits for grov økonomisk spionasje, datatyveri og brudd på bankdiskresjon. For tiden holder han til i Paris.

Falcianis historie handler om to sentrale, men kolliderende verdier i opplysningssamfunnet: retten til et privatliv, og plikten til å bidra til vedlikeholdet av et demokratisk samfunn. Peer Steinbrück, tidligere ministerpresident i Nordrhein-Westfalen, påpeker at HSBCs klienter befinner seg i «samfunnets øverste etasje», men at de sager over greinen de sitter på når de unnlater å betale skatt, fordi de destabiliserer systemet de er avhengig av. Tidligere sveitsiske finansminister Merz konkluderer med at «penger er som vann, det renner inn i alle sprekker». Så lenge det forblir lukrativt og mulig, vil skattesvindel fortsette. Myndigheter og lovlydige proletarer vil fortsette å være avhengig av synlighetsriddere som Falciani for å bli informert om elitenes tyveri.

 

Hilde Susan Jaegtnes
Forfatter og manusforfatter for film- og tv.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
Gimmick / Theory of the Gimmick (av Sianne Ngai)Sianne Ngai er én af sin generations mest originale marxistiske kulturteoretikere. Men hun synes opsat på at trække æstetikken ned i sølet.
Samlivsbrudd / Les ruptures conjugales en Afrique subsaharienne musulmane (av Alhassane A. Najoum)Det er dyrt å gifte seg i Niger selv om brudeprisen varierer, og ved skilsmisse plikter kvinner å betale brudeprisen tilbake.
Etikk / Hvilke etiske prinsipper ligger bak de første vaksinestikk?Bak myndighetenes vaksineringsstrategi råder et etisk kaos.
Kronikk / Norge på Europa-toppen i nasjonalisme?Vi hører stadig at Norge er verdens beste land, men det er ikke nødvendigvis slik det oppleves for det store flertallet av nordmenn og folk som flytter hit.
Filosofi / Disobey! A Philosophy of Resistance (av Frédéric Gros) Hvorfor, hvor, når og hvor lenge er vi lydige?
Mytologier / The Celestial Hunter (av Roberto Calasso)I Calassos fjorten essays befinner vi oss gjerne mellom myte og vitenskap.
Kina / Die lautlose Eroberung. Wie China westliche Demokratien unterwandert und die Welt neu ordnet (av Clive Hamilton og Mareike Ohlberg)At Kina under Xi Jinping har utviklet seg i autokratisk retning, er kjent. Forfatterne viser hvordan effekten har spredt seg i verden for øvrig.
Nawal el-saadawi / Nawal El-Saadawi – in memorandumEn samtale om frihet, ytringsfrihet, demokrati og eliter i Egypt.
Nekrolog / Til minne om Nawal El-SaadawiKompromissløst talte hun makten midt imot. Nå er hun gått bort, 89 år gammel. Forfatteren, legen og feministen Nawal El-Saadawi skrev for NY TID fra juni 2009.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte