Synlighet for de usynlige

Torsdag 15. september begynner en Afrika-festival som trekker fram et levende kontinents historie, nåtid og framtid.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Arrangement. Torsdag 15. september starter den årlige kulturfestivalen Afrikan History Week (AHW), for sjuende gang. Samtidskunst og tradisjonelle uttrykk kombineres her med historisk informasjon på en noe annerledes måte enn det man ellers kan være vant med.

Chimaobi Ahamba, leder av AHWs festivalsekretariat, kvier seg likevel ikke når han også fra Ny Tid får det typiske spørsmålet han har fått ganske mange ganger før:

– Hvorfor en afrikansk festival i Norge?

– Mange, både i og utenfor det afrikanske miljøet, har lurt på dét. Vi mener først og fremst at denne festivalen er viktig fordi det altfor sjelden er fokus på hva afrikanere tilfører dette landet. Vi er kirurger, sitter med doktorgrader på universiteter og høgskoler, men det synes ikke, forteller Ahamba.

Siden oppstarten i 2005 har Afrikan History Week hatt ett gjennomgående tema: «Synlig Usynlig». Det forklarer sekretariatslederen slik:

– Det er fordi hvis du tar en tur på gata i Oslo, så ser du en afrikaner her og der, men skrur du på tv-en, så er det vanskeligere å få øye på den positive afrikanske tilstedeværelsen. Vi føler oss tildels usynliggjorte. Det negative er det eneste som kommer frem, uttaler Ahamba.

BESØKER: Den Cuba-fødte artisten Omar Sosa er en av hovdeattraksjonen under årets Afrikan History Week. FOTO: OMARSOSA.COM

Han forteller at det ofte kan være flere såkalt etniske nordmenn på AHW-arrangementer enn afrikanere. Og det gjør at kunnskapen spres også til majoritetssamfunnet.

Edutainment

Men samtidig understreker Ahamba hvor viktig det også er for minoritetsbarn å få et annet bilde enn den tradisjonelle Afrika-framstillingen.

– Da vi først startet, var folk nærmet i sjokk: «En hel uke med bare Afrika»? Men etter seminarene og forelesningene om afrikanske historie og sivilisasjon, var reaksjonene at folk ville ha mer. De spurte: «Hvorfor er ikke dette i barneskolen? På ungdomsskolen eller videregående? » Også ellers i samfunnet er det svært lite informasjon om afrikansk historie og kultur presentert på verdig og utfyllende vis.

– Hvor viktig er musikk for festivalen?

– Fagseminarer og familiearrangementer er populære, men det er ikke det som først og fremst drar folk hit, så konsertene er viktige. Vi liker utrykket «edutainment» («utdanningsunderholdning», red. anm.), altså at ønsker artistene tilfører kunnskap og får deg til å reflektere. Vi inviterer artister som kan representere Afrika og afrikanere i diasporaen på en god måte.

– Men for alle som ikke er afrikansk-norske, hva har denne festivalen da å tilby?

– Vi presenterer informasjon og kunnskap som du ikke får noe annet sted. Dette er en festival laget av afrikanere, men ikke bare for afrikanere, så her kan du, om du er tyrkisk, pakistansk eller etnisk norsk, få innblikk i historie, musikk og kultur fra vårt perspektiv, svarer Chimaobi Ahamba i Afrikan History Week.

Musikk fra Cuba

Afrika Live kobler den Cuba-fødte stjerneartisten Omar Sosa til Norge.

AV MONICA IFEJILIKA

Levende. Et av høydepunktene under Afrikan History Week (AHW) er festivalens store konsertkveld: «Afrika Live».

Gjennom kulturfestivalens utvekslingsprogram inviteres hvert år en anerkjent artist med pan-afrikansk opprinnelse for å samarbeide med artister fra den afrikanske diasporaen. I år falt valget på komponisten og jazzpianisten Omar Sosa (46), født på Cuba, nå bosatt i Spania.

– Det er et mål hvert år å finne en artist som representerer en afrikansk bevissthet, en som representerer festivalen og våre ideologier, og vi er veldig glade for å ha Omar Sosa med oss i år. Han er cubaner, og gjennom musikken sin har han funnet koblingen mellom det afrikanske kontinentet og diasporaen, forteller arrangementets koordinator, Sheldon Blackman, selv artist med karibisk bakgrunn.

«Afrika Live» går av stabelen 17. september på Riksscenen.

Film om opprørene

Brennaktuelle temaer diskuteres med film.

Film. Afrikan History Weeks filmarrangement «Øyet Som Ser» har siden festivalens begynnelse presentert filmer fra kontinentet. I år er temaet brennaktuelt, etter de demokratiske revolusjonene i de nord-afrikanske land.

I lys av årets globale hendelser, fra Khartoum via London til Oslo, har kvelden temaet «Rebell: Nye opprør, gammel historie». Festivalen spør: «Hva er forskjellen på å være dedikert og fundamentalistisk? Hvor går grensen mellom politisk aktivisme og ekstremisme?»

Svarene skal diskuteres fram ved hjelp av filmklipp, et kunnskapsrikt og mangfoldig panel. og publikum.

– Ideen er å skape en plattform for meningsutveksling. Vi tar opp aktuelle temaer, og styrken ved å vise film, er den brede appellen mediet har, forteller kveldens ansvarlige, Lamisi Gurah Blackman. Og konkluderer:

– I år særlig var det viktig å spørre: Hva får folk til å gjøre opprør? Hva får de til å ta til gatene?

«Øyet Som Ser» arrangeres torsdag 15.september fra kl. 19. Arrangementet er gratis og foregår på Riksscenen, på Schous plass, i Oslo.

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 09.09.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL