Syndebukker og symptomer

I Ny Tid nr. 8 omtales rapporten Building peace in permanent war. Tittelen tyder på at fred nærmest er umulig. I løpet av 14 år har kampen mot terror eskalert krig, konflikt og kaos. Syndebukker behøves for å flytte fokus bort fra alvorlige og viktige problemer. Syndebukker benyttes for å dekke over misgjerninger eller for å […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I Ny Tid nr. 8 omtales rapporten Building peace in permanent war. Tittelen tyder på at fred nærmest er umulig. I løpet av 14 år har kampen mot terror eskalert krig, konflikt og kaos. Syndebukker behøves for å flytte fokus bort fra alvorlige og viktige problemer. Syndebukker benyttes for å dekke over misgjerninger eller for å avlede misnøye. På begynnelsen av 1900-tallet forfattet tsarens hemmelige politi Sions vises protokoller. Boka avslørte et planlagt jødisk verdensherredømme. Den ble oversatt til en rekke språk, og kom i norsk versjon i 1920. Selv de kloke og skolerte advarte høylytt mot «jødefaren». Den gang var man redd for bolsjeviker, jesuitter og katolikker, og at de kunne ødelegge den unge, norske nasjonen. Sions vise protokoller ble avslørt som konspirasjon. Men frø som er sådd i fryktens jord, vokser villig. Og i våre dager sås det jevnt. 14 års kamp mot terror legaliserer økt lovløshet. Terrorstemplede har blitt fengslet uten dom, og straffet med middelalderske metoder. De blir rettsløse, og opplever sanksjoner og tortur. Fredsforhandlinger forhindres om en part finnes på terrorlista. Fiendebilder males iherdig. Ukraina er et av vår verdens siste, tragiske eksempler. Der ble russiske sympatisører kalt terrorister – med andre ord ble de fritt vilt. Nå vil IMF gi lån til Kiev på beintøffe betingelser. Snart kan de vestligvennlige fortsette innbyrdeskrigen i et land der alt forverres. Cecile studerte ved et fransk universitet. Jeg møtte henne for tre år siden. Studieavgiften ble satt kraftig opp, fortalte hun. Plutselig ble det rådyrt å ta høyere utdannelse. Studentene forsto at man kunne pådra seg enorm gjeld og ende opp som arbeidsløs. Å gå i protesttog nyttet lite. For å få fokus fant de på å okkupere universitetet. Politiet erklærte aksjonen for terror, før de angrep med kuler og køller. De involverte ble tauet inn og fikk beskjed om at de havnet på terrorlista hvis de fortsatte med politiske innspill. Den eneste journalisten som formildet sannheten, mistet jobben. «Etter den hendelsen er det umulig å få så mye som en fillejobb,» sa Cecile, som lever fra hånd til munn. Nå vil Hollande forby «konspirasjonsteorier» – det vil si alternativer til de nyhetene vi skal tro på. Hvem tjener på krig? Det er dem vi må til livs, samt tolkningen av terrorbegrepet som gjør det mulig å arrestere politiske motstandere og ikkevoldelige aktivister, og bane vei for ytterligere maktovergrep. Såkalt terrorfare har økt aksepten for dronekrig og full overvåkning, og gir større bevilgninger til politi og militære. Ingen snakker om at økt vold er symptomer på noe sykt i samfunnet. Virkeligheten er dessuten ikke svart-hvit, men komplisert og sammensatt. Om vi kunne beskrive hvert enkelt terrortilfelle, ville bildet blitt nyansert. Det ville blant annet innbefattet fenomener som maktkontroll og overgrep, behov for tilhørighet, psykiske lidelser, gjensvar på vestlig arroganse og urettferdig fordeling. Kari Elisabet Svare er medlem i IKFF – Internasjonal kvinneliga for fred og frihet

---
DEL