Sverigedemokraternas spagat

Dette etter hvert så omtalte Skavlan-intervjuet med Jimmie Åkesson i slutten av mars gjorde for alvor Sverigedemokraterna (SD) kjent for nordmenn flest. Fortsatt vet vi lite om hvem og hva dette partiet er. Med 49 personer i Riksdagen er partiet Sveriges tredje største, og hadde på målinger i fjor høst oppslutning fra hver sjette svenske […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dette etter hvert så omtalte Skavlan-intervjuet med Jimmie Åkesson i slutten av mars gjorde for alvor Sverigedemokraterna (SD) kjent for nordmenn flest. Fortsatt vet vi lite om hvem og hva dette partiet er. Med 49 personer i Riksdagen er partiet Sveriges tredje største, og hadde på målinger i fjor høst oppslutning fra hver sjette svenske velger. Hvordan er dette mulig, både ut fra SDs historie, omdømme og svært brokete medlemsmasse? I 2014 ble hele 65 personer ekskludert fra partiet som følge av uheldige ytringer eller «uheldige medlemskap» – altså i åpenbart rasistiske organisasjoner som SD holder avstand til. Dette er også bakgrunnen for den varslede eksklusjonen av leder, nestleder og et tjuetalls andre medlemmer i partiets ungdomsorganisasjon Sverigedemokratisk ungdom (SDU). SDU har vært forsøkt infiltrert av personer med synspunkter som er «veldig ekstreme» og «ideologisk avvikende», og som har forsøkt å påvirke partiet til å «gå i en annen retning», ifølge SDs partisekretær Richard Jomshof. Flere har ifølge Jomshof vært medlemmer i Nordisk Ungdom. Rydde vekk de ytterliggående. Alle er enige om at innvandring er den saken SD-velgerne er mest opptatt av. Å presse enhver vinnende blokk til å forhandle med SD om innvandringsbegrensning vil derfor være partiets klareste strategi. SDs trussel om å felle regjeringer som ikke ønsker å danse etter deres pipe, har så langt ikke lyktes: avtalen i romjulen mellom seks av de åtte riksdagspartiene – den såkalte decemberöverenskommelsen, som sier at opposisjonen vil støtte regjeringens budsjettforslag dersom alternativet er at SD kan hindre at forslaget vedtas – bekrefter de andre partienes isolasjonslinje overfor SD. Det er denne isolasjonen partiets ledelse forsøker å komme ut av ved å ekskludere medlemmer med ytterliggående synspunkter eller bånd til ytterliggående organisasjoner. SDs etiske retningslinjer krever at alle kandidater må «ta avstånd från extremideologier», men stiller ikke lignende krav til medlemmene. Ved tidligere riksdagsvalg har ikke innvandringsspørsmål vært viktig for de svenske velgerne. For å avklare partiets linje pekte Åkesson i Skavlan-intervjuet på at SD har et sosialkonservativt utgangspunkt. Dette er riktig: Første setning i det gjeldende partiprogrammet sier at partiet er et «socialkonservativt parti med nationalistisk grundsyn». Begrepet sosialkonservativ er et ledd i å renvaske partiet for mindre heldige implikasjoner. Undersøkelser blant SD-velgerne viser imidlertid lite gjennomslag for sosialkonservatismen: En rapport («Myt att SD-väljaren är arbetslös») viser at SD-velgere ikke velger begrepet «sosialkonservativ» når de skal beskrivelse seg selv. Derimot er «svensk» (80 prosent), «nasjonalist» (29 prosent) og «humanist» (23 prosent) de vanligste egenbeskrivelsene. Faktisk er det flere som betegner seg selv som både liberal og internasjonalist enn som sosialkonservativ (9 prosent). Selv om disse tallene utfordrer noen myter om SD-velgeren, vil de fleste velgerne gjenkjenne SD som et antiinnvandringsparti og et nasjonalistisk parti; det sosialkonservative har ikke skapt noen ny appell. Avtalen mellom de øvrige svenske riksdagspartiene (minus Vänsterpartiet) har en innretning som gjør at tilsvarende avtaler kan inngås også etter framtidige valg. Hvor mange SD-velgere som vil slutte å stemme på et parti som er forvist til isolasjon, og hvor mange som vil proteststemme mot de seks øvrige partiene, vet ingen. Vi vet at ved tidligere riksdagsvalg har ikke innvandringsspørsmål vært viktig for de svenske velgerne. Valgdagsmålingen fra 2014 viste at innvandringsspørsmål var 13. viktigste sak. Ut fra slike tall er det begrenset potensiale for fortsatt vekst for SD. Det ser ut til at de sentrale samfunnsaktørene i Sverige er innstilt på å isolere SD, i tillegg til riksdagspartiene. I så fall er det bare ved å få alle protest- og sympativelgerne til å stemme på SD – i tillegg til dem som faktisk er grunnleggende enige i SDs program – at partiet kan se optimistisk på framtiden. Andre innvandringsskeptiske partier i Europa som er blitt isolert, har mistet oppslutning etter hvert. Haugen er professor ved Diakonhjemmet høgskole. Har skrevet om SD i Nordic Journal of Religion and Society.

---
DEL