Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Sverige og England var demokratier

Eva Joly
Eva Joly
Jurist, politiker og tidligere dommer. Bosatt i Paris og Oslo.
VARSLING / Behandlingen av Julian Assange er en rettskatastrofe som begynte i Sverige og fortsatte i Storbritannia. Hvis USA klarer å få Assange utlevert, kan det hindre offentliggjøring av informasjon om stormakten i fremtiden.

Julian Assange er i stor fare. Vi har å gjøre med en venn av presse- og ytringsfriheten. Europa utsettes for utilbørlig press fra USA for å hindre at menneskerettighetene respekteres. Vi vet at USA er i stand til å bruke sin innflytelse over hele verden: De gjør det i sin kamp mot korrupsjon, men også for å hindre konkurranse. Vi vet at de er mektige. Og hvis de klarer å få Julian Assange utlevert, risikerer vi at heller ikke vi andre i fremtiden vil ha muligheten til å offentliggjøre informasjon som ikke behager det mektige USA.

Vi vet at Julian Assange ikke vil få en rettferdig behandling i det amerikanske rettsvesenet. Vi vet at han er blitt ulovlig avlyttet og videofotografert under sitt lange opphold i Ecuadors ambassade i London. Vi vet at innflytelsesrike personer i den amerikanske administrasjonen har oppfordret til å ta ham av dage eller dømme ham til døden. Forutsetningene for utlevering til USA er med andre ord ikke til stede.

Vi kan ikke stole på rettsvesenet

Det er et problem at vi ikke kan stole på det britiske rettsvesenet. For oss som har fulgt rettssaken i Old Bailey, delvis på nært hold, er det klart at man der ikke engang later som om allmenne rettsregler følges [se John Pilgers rapport]. Det er vanlig rettsprosedyre ellers i verden at dommeren hører vitner og eksperter før hun trekker konklusjoner. Men dommer Vanessa Baraitser ankommer til rettssalen med sin avgjørelse ferdigskrevet. Hun leser rett fra iPaden sin. Hun lar ikke publikum få være til stede i rettssalen. To seter er alt som er satt av til publikum, og du må stå i kø i timevis hvis du ønsker å komme inn. Rettssaken mot Assange er ingen åpen rettssak. Vi kan ikke stole på den.

Når det gjelder Sverige, må vi snakke om at det finner sted en retts-skandale der.

Tidligere tenkte jeg at det ikke var så viktig hva denne ukjente dommer Baraitser måtte mene, siden vi kunne ha tillit til britisk høyesterett. Men så fikk vi vite at for å «forenkle prosessene» var det vedtatt å fjerne automatisk anke til høyesterett. Med dommer Baraitser har ikke det britiske rettsvesenet fått noe sympatisk ansikt. Og det er kritikkverdig at statsminister Johnson sier at han ikke har tenkt å rette seg etter internasjonale instanser og avtaler han for kort tid siden har undertegnet, selv om det ikke er overraskende.

Sjokkert over svensk rettsprosess

Jeg ble kjent med Assange i 2009–2010, etter finanskrisen. Jeg var invitert til Island for å kartlegge hva som hadde gått forut for krisen i landet. Også Julian Assange var der. Han arbeidet med et prosjekt om å skulle utvikle Island til en spesiell øy. Ikke et skatteparadis, men et informasjonsparadis. Et sted der journalister kunne være trygge mot forfølgelse og fengsling. Jeg likte ideen og drøftet den med ham.

Møtet skjedde før WikiLeaks publiserte Collateral Murder-videoen [der amerikanske soldater skyter og dreper sivile i Bagdad fra helikoptre, red.anm.]. Etter det ble jeg opptatt med fransk og europeisk politikk. Så ble jeg oppmerksom på at Assange satt fast i den ecuadorianske ambassaden, og jeg begynte å besøke ham. Jeg var sjokkert over Sveriges rettsprosess. Den svenske statsadvokaten Marianne Ny fortalte på sin blogg at hun ikke hadde anledning til å forhøre Assange i London. Hun var tydeligvis feilinformert om moderne europeisk rettspraksis, så jeg forsøkte å kontakte henne for å fortelle at slike avhør gjennomføres det hundrevis av hver dag bare i Europa.

Jeg forsøkte å kontakte den svenske justisministeren, men ingen responderte på dette eller på brevene mine. Likevel er jeg sikker på at de må ha fått informasjonen via de mange foredragene jeg holdt i flere sammenhenger. Jeg forsto at noe alvorlig var under oppseiling, spesielt siden det var svært strengt å utstede arrestordre på et så svakt grunnlag – meget strengt i europeisk sammenheng. Hvorfor gjennomfører de ikke bare dette avhøret, tenkte jeg.

Her tror jeg Sverige er nødt til å se på sin rettspraksis med friske øyne for å lære av denne katastrofen.

Det som også er bekymringsfullt, er at det ikke er noen mulighet til å anke overfor Marianne Nys handlinger. Og her tror jeg Sverige er nødt til å se på sin rettspraksis med friske øyne for å lære av denne katastrofen. I dag vet vi faktisk ikke hvorfor dette fikk foregå slik det gjorde. Men noen må ha forstått hva de hadde på kontorpulten foran seg. For saken ble lukket og så gjenåpnet av Marianne Ny uten at ny informasjon ble lagt frem.

Ingen av disse små punktene ble imidlertid korrigert. I andre land, når saker blir stående i stampe, kommer en overordnet og sier «Kjære Marianne, du har gjort en flott jobb. Men det er noe galt her, så la meg se på dette.» Denne uthalingen har også gått ut over kvinnene i saken, i tillegg til Assange.

Jeg snakket med Assange i London om han ikke kunne reise til Sverige og møte i retten. Men han fryktet USA-utlevering. Han visste allerede da at det pågikk en hemmelig prosess mot ham i USA. Vi ser at Sverige har vært en brikke i USAs spill, og at stormakten ønsker revansje over mannen som flere ganger har avslørt deres hemmeligheter. Dette siste er amerikanerne ikke villige til å tilgi ham, og de vil heller ikke søke rettferdighet for Assange. Men meningen er tydeligvis også å sende et budskap til andre journalister som har tenkt å utfordre dem.

Det er dette som står på spill. Og det betyr at Assange aldri vil få en rettferdig rettsprosess.

CIA-agenter skulle «hjelpe» Island

Men det er enda flere grunner til det: Han har vært ulovlig overvåket natt og dag i tiden i ambassaden. Og jeg vet hvordan amerikanerne arbeider: I 2011 landet et fly på Island med amerikanske agenter som tilbød seg å «hjelpe» Island med å håndtere et påstått forestående alvorlig hackerangrep. Men innenriksminister Ögmundur Jónasson ble rasende og avviste dem med at «dere har ingen respekt for reglene for internasjonalt samarbeid». De var ute etter Assange, og trodde de kunne «bruke» Island. De var medlem av NATO og kunne benytte islandsk luftterritorium. De følte seg hjemme der. Islands regjering kastet dem ut.

Vi har overveldende bevis for at kravene for utlevering av Assange til USA ikke er oppfylt. Det er viktig at vi lar britene få vite at vi har gjennomskuet dette spillet. Men Boris Johnson trenger en god handelsavtale med USA og har behov for et godt forhold til amerikanerne etter at britene har forlatt EU.

Tom hadde tatt veien fra Australia for å “holde vakt” utenfor den ecuadorianske ambassaden. (Foto: John Y. Jones)

Når det gjelder Sverige, må vi snakke om at det finner sted en rettskandale der. Det kan tenkes at de ikke visste hva som foregikk til å begynne med. Men etter de mange kampanjene, rapportene og FN-henvendelsene har de informasjon nok til å foreta seg noe.

Jeg har skrevet innlegg om Assange i aviser over hele verden, men i Sverige har jeg aldri fått noe på trykk.

Sverige ser på seg selv som menneskerettighetenes hjemland og er ikke i stand til å tro at andre land kan ha uhederlige motiver. Jeg har skrevet innlegg om Assange i aviser over hele verden, men i Sverige har jeg aldri fått noe på trykk. De svarer ikke engang på telefonkontakt. Dette er et svart punkt, en avgrunn vi må snakke om og få belyst. Vi må skape en bevegelse.

Tilbake til dommer Baraitser. Jeg kjenner henne ikke, men måten hun opptrer på, bekymrer meg. Jeg er redd det vil stå et fly klart til å frakte med seg Assange til USA så snart anledningen byr seg. Med mindre vi stopper det.

Dette er en rettskatastrofe som begynte i Sverige og fortsatte i Storbritannia. For meg som norsk statsborger er det forferdelig å se hvordan Assange er blitt behandlet i nabolandet vårt og i Storbritannia. De pleide å være demokratier.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Vår skjebnesvangre skjebne (ANTI-ØDIPUS OG ØKOLOGI)

FILOSOFI: Kan en værenstenkning hvor tilblivelse, vekst og forandring er grunnleggende, åpne for nye og mer økologisk fruktbare forståelser av og holdninger til verden? For Deleuze og Guattari begynner ikke begjæret med mangel og er ikke begjær etter det vi ikke har. Gjennom fokus på begjær som tilknytning og kobling – en forståelse av identitet og subjektivitet som grunnleggende knyttet til det mellomliggende som tilkoblingen utgjør. Det de får frem ved å påpeke dette, er hvordan det ødipale begjæret og kapitalismen er knyttet til hverandre, og til konstitueringen av en bestemt form for personlig identitet eller subjektivitet. Men i dette essayet av Kristin Sampson, knyttes Anti-Ødipus også opp til førsokratikeren Hesiod, til noe helt pre-ødipalt. NY TID gir leseren her et filosofisk dypdykk til ettertanke.

En kærlighedsaffære med livets stof

MAT: Denne bog kan beskrives slik: «En fest af historier, poesi og kunst, der udforsker madkulturen i en tid med konvergerende økologiske kriser – fra den fortærende landbrugsmaskine til den genopbyggende gærende krukke.»

Om forholdet mellom diktning og filosofi

FILOSOFI: Stefán Snævarr går i boken The Poetics of Reason mot et for stramt begrep om rasjonalitet: Å leve rasjonelt er ikke bare å finne de beste midlene til å realisere ens mål, men også å gjøre livet meningsfullt og sammenhengende. Deler av dette arbeidet bør inn i alle fagområder som er opptatt av modeller, metaforer og fortellinger.

Utopiens glød

FILOSOFI: roblemet med en håbefuld optimisme er, at den ikke tager tidens klimakrise tilstrækkelig alvorlig og ender med at acceptere tingenes tilstand. Men findes der et håb og en utopi der gemmer på en skabende og kritisk kraft? NY TID ser her nærmere på tyske Ernst Blochs håbsfilosofi. For tyske Ernst Bloch må man genopdage den ild i vores konkrete erfaring der foregriber mulige fremtider i det virkelige her og nu.

Gjensyn med virkelighetens maskinrom

AGORA: Snaue 50 år etter publikasjonen av Anti-Ødipus av Gilles Deleuze og Félix Guattari har ikke verket mistet sin relevans ifølge det norske tidsskriftet AGORAs nye temanummer. Anti-Ødipus har snarere vist seg som en profetisk og høyt anvendelig begrepslig verktøykasse til granskningen av en finans- og informasjonskapitalistisk samtid. I dette essayet henvises det også til bokens påstand om at det ikke finnes noen økonomi eller politikk som ikke i høyeste grad er gjennomsyret av begjær. Og hva med det fascistiske der noen ledes til å begjære sin egen undertrykkelse som om det innebar frelse?

Selviscenesettelsen som kunstnerisk strategi

FOTO: Frida Kahlo var midtpunktet i en sofistikert internasjonal krets av kunstnere, skuespillere, diplomater og filmregissører. I Mexico var hun tidlig en tehuana – et symbol på en myndiggjort kvinne som representerer et annet kvinneideal enn det som er forankret i den tradisjonelle marianismo. Men kan vi også her se de kvinnelige stereotypiene ‘skjøge’ og ‘madonna’ i én og samme person?

Vi lever i en kollektiv drømmeverden

ESSAY: Bibelen, ifølge Erwin Neutzsky-Wulff: Testamentene i Bibelen er relatert til en «besynderlig blanding av babylonsk mytologi, myter, og historieforfalskning». For ham har ingen religion som kristendommen frembrakt like mange uhyrlige påstander, og ingen har i samme grad tatt det samme for innlysende sannheter. Neutzsky-Wulff behersker ti språk flytende og påstår at ingen ytre verden står i motsetning til den indre. Dessuten at med et såkalt subjektivt ‘jeg’ er vi fanger i et somatisk fengsel. Mulig å forstå?

Hvorfor spør vi alltid om grunnen til at menn begår voldsgjerninger, istedenfor å spørre hvorfor de ikke lar det være?

FEMICID: Drap på kvinner skjer ikke bare strukturelt og ikke bare ut fra kvinnefiendtlige motiver – de blir også i høy grad bagatellisert eller går ustraffet.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.