Bygningsarbeiderforbundet i Sverige – Byggnads – har siden i høst blokkert en arbeidsplass i den svenske byen Vaxholm fordi et latvisk firma nekter å inngå tariffavtale med forbundet. Det har fått den latviske regjeringen til å true med å trekke Sverige inn for EF-domstolen.
Det latviske byggefirmaet Laval & Partneri Baltic vant et anbud om å bygge en skole i Vaxholm.
Firmaet hevder at det har en tariffavtale med sine ansatte i Latvia – og nekter derfor å forhandle med Byggnads om å inngå en svensk tariffavtale. Lønna til de latviske bygningsarbeiderne er 13.700 kroner i måneden pluss fri kost og losji. Kravet fra Byggnads ligger 10.000 kroner høyere.
Byggnads har ingen medlemmer på byggeplassen i Vaxholm, og forbundet oppfordret derfor i desember medlemmene av Elektrikerforbundet om å gå til sympatiaksjoner.
Stoppet
En svensk domstol har gitt Byggnads medhold i at deres blokade ikke er lovstridig. Derfor fortsetter blokaden. De latviske arbeiderne har ikke dukket opp igjen etter juleferien, og nå vurderer oppdragsgiveren, kommunen, hva som skal skje videre. Om de skal si opp avtalen med det latviske selskapet.
Byggnads opplyser at blokaden fortseter så lenge latvierne ikke samarbeider. Nå får blokaden støtte fra seks andre fagforeninger i tillegg til Byggnads.
I tillegg til blokaden i Vaxholm, pågår en lignende konflikt i byen Kalix. Denne konflikten er mindre og gjelder bygging av en privat enebolig.
Forbundsleder i Byggnads, Hans Tilly, sier til Ny Tid at denne konflikten handler om et ufravikelig krav om at like vilkår skal gjelde for alle bygningsarbeidere i Sverige.
– Vi krever at all skal ha samme vilkår, uansett om en kommer fra Sverige eller et annet land. Vårt krav er at det latviske selskapet, som har oppdraget i Vaxholm, skriver under en kollektivavtale med oss, sier Hans Tilly.
et økonomisk spørsmål
Det latviske selskapet hevder på sin side at de har en latvisk avtale som gjelder for deres ansatte. Byggnads tolkning av EU-regelverk for arbeidskraft som flytter internt i EU er enkel. Det er lover og avtalene i det landet som en jobber som gjelder, og det betyr at det er den svenske kollektive avtalen som gjelder for alle som jobber i Sverige.
Det latviske selskapet hevder at de betaler en timelønn som ikke er under noen svensk minstelønn. Og det er ikke noen diskusjon om hva som står i avtalen som selskapet har med sine ansatte. Problemet er at Byggnads krever at de skal ha en høyere timelønn enn de får. Og det er mye som tyder på at det latviske selskapet får mer å svare for nor tidsskriftet Byggnadsarbetaren om kort tid kommer på gata med dokumentasjon som viser at det blant de som har jobbet i Vaxholm finnes håndverkere som har fått utbetalt det som svarer til mindre enn 4000 svenske kroner i måneden – trass i at Laval & Partneri Baltic hevder at lønnen er på 13.000.
Økende problem
Informasjonsansvarlig i Byggnads, Maria Bäckbom, opplyser at problemene med utenlandske bygningsarbeidere som jobber under dårligere lønns- og arbeidstidsforhold enn svenske bygningsarbeidere har blitt veldig vanlig. Dessuten kommer at veldig mange av de utenlandske arbeiderne jobber i et meget dårlig arbeidsmiljø, der sikkerhet ikke ivaretas.
Og historiene fra hverdagen hoper seg opp i lokalene til Byggnads.
Sommeren 2003 skjedde en dødsulykke på SSAB i Luleå. En ovnsmurer fra Slovakia omkom da han datt ned under murerarbeidet.
Byggnads avdeling i Luleå inngikk en overenskomst med selskapet Termostav før dødsulykken skjedde. Partene ble enige om en timelønn på 137 kroner for de 130 slovakiske ovnsmurerne i Luleå. Alt så ut til å være i sin skjønneste orden. Avtalen var underskrevet og ikke til å misforstå.
– Men så begynte problemene å dukke opp for alvor. Murerne fikk ikke de 137 kronene i timen som de skulle. Selskapet sørget nemlig for at murerne på reisen fra Slovakia til Sverige skrev under på en lønnsavtale som innebar en timelønn på mellom 13 og 18 svenske kroner, sier Maria Bäckbom.
I forbindelse med dødsulykken var det flere av slovakene som ønsket å få snakket om deres situasjon. En av dem tok mot til seg og tok kontakt med svensk fagforening. Han gjorde dette selv om han viste at han utsatte seg selv for stor fare. Slovakene hadde fått klar beskjed fra Termostav om at de ikke skulle snakke med noen om hvor lange arbeidsøkter de hadde, hva deres lønn var, hvor de bodde og hva slags forhold de jobbet under.
– De hadde fått klar beskjed om ikke å ta kontakt med noen som ikke jobbet i selskapet. Det var strengt forbudt å snakke med faglige representanter og journalister, sier Bäckbom.
Jobben inne i ovnene er farefylt og innebærer stor risiko for den som skal mure disse ovnene. Blant annet er mye svevestøv fra asbest og helsefarlig damp. Men slovakiske murene fikk ikke noen masker eller spesialhansker å jobbe med. De var tvungne til å lete i søppeldunkene for å finne utstyr som de svenske arbeiderne hadde kassert. Flere av slovakene gikk lenge med åpne blødende sår uten å få hjelp eller beskyttelse mot at de skulle utvikle seg til livsfarlige sår.
Maria Bäckbom opplyser at de nå har fått Termostav til å innrømme sine overtramp. Selskapet har betalt tilbake over 20 millioner kroner i uteblitt lønn til slovakene.
– Men denne typen ulovlige avtaler er en del av det som skjer på arbeidsmarkedet i dag. Vi har ikke nok kontroll med avtalene som utenlandsk arbeidskraft får når de reiser til Sverige for å jobbe, sier Bäckbom.
Ulovligheten fortsetter
Byggnads har de siste par årene gjennomført en rekke undersøkelser for å få kartlagt hva som finnes av utenlandske arbeidskraft i Sverige.
Før de østeuropeiske landene ble medlemmer i EU var antallet ulovlig arbeidskraft fra disse landene ganske stort i land som Sverige. Det ble hevdet at situasjonen ville komme under kontroll når landene ble medlemmer i EU.
Kartleggingen viser at utenlandske bygningsarbeider utnyttes grovt på svenske arbeidsplasser, og det har ikke skjedd noen betydelig endring etter at EU ble utvidet. Kartleggingen har avslørt at de utenlandske arbeiderne får alt for lite i timelønn, de har ingen forsikringer og verneutstyr mangler.
Byggnads kan vise til mange skrekkeksempler, som dette fra Torsby. Det var en bygningsarbeider fra Polen som fikk forespeilet en timelønn på 60 kroner. Polakken hadde vært på det lokale skattekontoret og søkt om å få betale skatt som midlertidig arbeidskraft, fordi han hadde fast adresse i Polen. Polakken satset på at han skulle betale 25 prosent i skatt. Men dette skulle ikke bli helt slik. Han fikk kun 20 kroner i timen. Men det skulle vise seg å bli enda verre. Den ene måneden jobbet han 77 timer, og fikk utbetalt 200 kroner, eller knappe 2,60 pr time.
Et annet eksempel er fra Svartlidens gruve i Luleå. Sommeren 2004 og utover høsten jobbet noen portugisiske arbeidere i gruven. De ble tvunget til å hevde at de fikk 190 kroner i timen, hvis noen spurte dem. De fikk også utlevert falske lønnslipper som de skulle levere hos på fagforeningskontoret til Byggnads i Luleå. I tillegg ble de tvunget til å skrive under kontrakt der det ble beskrevet hva som ville skje hvis de lekket informasjon om den virkelige avtalen til en tredje part. De ble truet med å bli sparket og de måtte også betale hjemreisen selv.
Og det kommer neppe som noen overraskelse at selskapet som ansatte portugiserne heller ikke hadde ordnet med forsikringer og verneutstyr.
Forbundsleder Hans Tilly i Byggnads, sier at det som eksemplene med slovakene, portugiserne og andre lignende saker som Byggnads har fått tak i, er at arbeiderne blir nektet å ta kontakt med lokale fagforeninger eller journalister.
– De må ikke opplyse om den faktiske lønnslippen og avtalen. Og alt skjer med trussel om at de vil bli sparket hvis de sier noe. Sakene har også det til felles at forsikringer og skikkelig arbeidsutstyr ikke finnes, sier Hans Tilly.
Mange arbeidsulykker
Svensk LO kom nylig med rapporten “Arbetskraft til salu – sex månader med öppna gränser.”
I denne rapporten kommer fram at utenlandsk arbeidskraft er overrepresentert når det gjelder dødsulykker på arbeidsplassene. LO opplyser at i 2004 stod den utenlandske arbeidskraften bak ti prosent av dødsulykkene på arbeidsplassene. De utgjør mindre enn en prosent av de som jobber på svenske arbeidsplasser.
– Vår erfaring er at det dessverre er sant at utenlandsk arbeidskraft utnyttes i Sverige. Useriøse selskaper gambler med billig arbeidskraft på bekostning av sikkerhet og arbeidsmiljø. For å unngå slikt er det at vi krever at det er svenske regler og lover som skal gjelde for alle som jobber i Sverige, sier Maria Bäckbom.
