I Norge har vi i år fått en mye omtalt roman av Demian Vitanza, basert på forfatterens møter med en fengslet mann som har vært fremmedkriger i Syria. Mottakelsen av boken tilsier at selve det dokumentariske ved romanen oppleves som vesentlig, i tråd med en tydelig tendens: Romaner som er basert på sanne historier, later i stadig større grad til å fortrenge romaner med diktning. I møte med virkelighetslitteraturen er det noe befriende i at svensk-ugandiske Johannes Anyuru tror på det fiktive ved romansjangeren – på kreativ fabulering og sammenstilling av ulike perspektiver.
Psykisk terror. Og likevel dreier store deler av hans nye roman De kommer att drunkna i sine mödrars tårar seg om en jeg-forteller som tilsynelatende minner om bokens forfatter, og som oppsøker en ung jente som har vært delaktig i en terroraksjon mot en bokhandel i Göteborg. Nå er hun er innlagt på en rettspsykiatrisk klinikk, diagnostisert med en uspesifisert form for schizofreni. De kommer att drunkna innbefatter også en rekke tekster hun skal ha skrevet, henvendt til den mannlige jeg-personen. Her forsøker altså Anyuru å gi uttrykk for et schizofrent menneskes . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
