Svart millionsluk

Norges eneste kullselskap taper millioner av kroner, og krangler om en avsvidd milliard.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[kull] Mens norske politikere blir stadig mer positive til kullkraft, sliter Store Norske Spitsbergen Kulkompani med økonomien. Etter flere år uten statsstøtte kan Store Norske nå måtte be om 250 millioner kroner i hjelp fra staten. Selskapet går til rettssak mot forsikringsselskapene etter Norges største industribrann – og det ligger nesten en milliard kroner i potten.

Økonomidirektør Sissel Danielsen sier til Ny Tid at driftsresultatet blir mellom 200 og 300 millioner kroner dårligere enn forventet i år.

– Bare i november har vi tapt over 60

millioner kroner, på grunn av produksjonsstans og fraktskip som ligger og venter på kull, forteller produksjonsdirektør Harry Higraff.

Store Norske fyller 90 år denne høsten, Longyearbyen fylte 100 år i vår. Like lenge har kulldriften vært grunnlaget og alibiet for bosetningen på Svalbard. Kulldrift på Svalbard har aldri vært miljøvennlig – og heller ikke lønnsomt, hvis man ser bort fra de siste par årene. Kullet har vært et politisk virkemiddel for å opprettholde et samfunn i et storpolitisk brennpunkt. Fortsatt er halvparten av årsverkene i Longyearbyen knyttet til Store Norske og avledet virksomhet.

Tidlig i det nye årtusenet snørte imidlertid eierne i Næringsdepartementet penge-

sekken igjen, fra 2002 måtte Store Norske klare seg selv. Og det gjorde de, med glans – med

direktør Robert Hermansen på tronen. Ikke bare klarte selskapet seg uten staten, de tjente penger også. I 2004 ble det solgt kull for 1,3 milliarder kroner, og overskuddet var på 216 millioner. Direktør Hermansen drømte om å bli kåret til såkalt gaselle i Dagens Næringsliv, og kullprisene steg. Så begynte det å brenne.

1. juli 2005 tok det fyr i kullgruva Svea Nord, seks mil sør for Longyearbyen. Norges største industribrann varte i åtte måneder, og ordinær produksjon var ikke i gang igjen før 22. april i år. Selskapet tapte nærmere en milliard kroner på brannen, og har kranglet med forsikringsselskapene siden. Nylig skrev lokalavisa Svalbardposten at Store Norske går til rettssak med et krav på 800 millioner kroner.

– Det er sjelden det blir rettssak i forsikrings-

saker. Det sier litt om hvor stor uenigheten er i denne saken, sier advokat Jan B. Jansen til Ny Tid.

1. desember leverer han tilsvar til Nord Troms Tingrett på vegne av de fire forsikringsselskapene.

Ny Tid får opplyst at differansen mellom partene er på flere hundre millioner kroner. I fjor unnlot staten å ta ut utbytte og førte 100 millioner kroner tilbake til selskapet. Direktør i Store Norske, Robert Hermansen, sier til Ny Tid at dersom selskapet ikke vinner fram, kan det bli aktuelt å be eierne, altså staten, om ny egenkapital på 250 millioner kroner.

– Det blir eventuelt snakk om en investering i bedriften, vi skal ikke tilbake til tiden med regulær statsstøtte, sier Hermansen.

På 1980- og 1990-tallet var Store Norske avhengig av store statlige overføringer, opp mot 100 millioner kroner hvert år. Informasjonsrådgiver Arvid Samland i Nærings- og handelsdepartementet bekrefter at de har jevnlig kontakt med Store Norske, men vil ikke presisere hva samtalene går ut på. Advokat Jansen tror rettssaken vil komme opp tidligst over sommeren neste år.

Store Norske hadde planer om å produsere tre millioner tonn kull i år. Nå sier økonomidirektør Sissel Danielsen til Ny Tid at det bare kommer til å bli produsert mellom 2,4 og 2,5 millioner tonn. Store Norske gir seg imidlertid ikke.

– Neste år satser vi på å produsere 3, 3 millioner tonn, sier en optimistisk produksjons-

direktør Higraff. Det vil i så fall være 300.000 tonn over produksjonsrekorden fra 2003.

Dersom kullreservene skal vare, må selskapet imidlertid trappe ned utvinningen på sikt.

– Vi planlegger å gå ned til to tonn årlig om tre år, sier Higraff.

I sommer foregikk storstilt leteaktivitet etter mer kull, men det var vanskelig å finne driv-

verdige reserver i nærheten av dagens produksjon i Svea. Ifølge Higraff er det fortsatt kull-

reserver for 20 års drift på Svalbard.

---
DEL

Legg igjen et svar