Det er svarte innvandrere fra andre afrikanske land som er utsatt – de blir trakassert, slått og drept. Innvandrerhjem og innvandrerbutikker har blitt vandalisert og robbet. Godt over 300 personer har blitt anholdt av politiet. Hvite og asiatere har så langt gått fri, med unntak av én episode fredag: Da forsøkte to sørafrikanere å bryte seg inn i en pakistanerbutikk i Soweto. De to skyldige ble tatt av hånd om av politiet etter å ha blitt pågrepet av lokale beboere. De var da dynket i bensin, ifølge sørafrikanske Times Live. Søndag morgen fant et nytt brutalt mord sted: En mann fra Mosambik ble trakassert og knivstukket med mange vitner til stede, deriblant en fotograf fra Sunday Times. Tre personer er arrestert og skal stilles for retten allerede tirsdag, samme dag som Ny Tid går i trykken. Politiet jakter også på en fjerde gjerningsmann. Dette er de største anti-immigransjonsopptøyene i Sør-Afrika siden 2008, da 62 personer ble drept og flere hundre skadet i løpet av drøye to uker. En person fra Mosambik ble også brent levende. Den saken ble henlagt i 2010, selv om et vitne har kunnet peke ut to av gjerningsmennene ovenfor avisen Times Live. Vitnet forteller at politiet aldri kom tilbake til åstedet for avhør og etterforskning. En av de utpekte oppholder seg fortsatt i samme område. Etterforskningen er sammenfattet på én side.
Hatefulle ytringer
Det er Isiphingo, en forstad rett sør for bade- og havnebyen Durban, som har hatt de verste urolighetene. Her har cirka 7000 immigranter søkt tilflukt i offisielle og politikontrollerte områder. Uroen har spredd seg videre til Soweto og Johannesburg. Durban, Johannesburg og Soweto er henholsvis andre, tredje og fjerde største by i Sør-Afrika etter Cape Town. Durban er en populær turistby på Sør-Afrikas vestkyst ved det indiske hav, og er tradisjonelt KwaZulu-Natal-land. Opptøyene startet etter at KwaZulu-Natal-kongen Goodwill Zwelithini den 23. mars holdt en meget kontroversiell tale, som har blitt anmeldt til Sør-Afrikas National Defence Union som brudd på retten til verdighet, trygghet, liv, bevegelse og bosted som er grunnfestet i Bill of Rights. Også landets menneskerettighetskommisjon undersøker om det klassifiserer som hat-tale. Etter en innledning hvor kongen forklarte at han ikke kunne vente på politikere som tenker valg og stemmer, tok han kraftig til orde mot illegale innvandrere: «Vi snakker om mennesker som ikke ønsker å lytte, som ikke ønsker å jobbe, som er tyver, barnevoldtektsmenn og innbruddstyver. Dette er folk som er late og ikke vil pløye jorda. Når folk ser på dem, vil de si: ’La oss utnytte idiotene i dette landet.’ Samtidig som jeg står her og snakker, finner du de stygge varene deres hengende rundt i våre butikker, og de skitner til gatene våre. Vi kan ikke engang gjenkjenne hvilken som butikk tilhører hvem – det er utlendinger overalt. … Vi ber utenlandske statsborgere om å pakke sammen eiendelene sine og dra tilbake til sine hjemland.» Zulu-kongen forsøkte først å tilbakevise påstandene om at han hadde uttalt seg kritisk til innvandre, inntil talen hans ble offentliggjort og transkribert i en avis. Etter stort press holdt han en ny tale på den kjente Moses Mabhida Stadium i Durban mandag 20. april. Stadionet er oppkalt etter politikeren og tidligere generalsekretær i Sør-Afrikas kommunistparti, og er et landemerke i Durban. I denne talen omtalte han voldshandlingene som sjofle, og forsvarte seg mot beskyldningene om at hans tidligere kommentarer hadde vært en foranledning til dem. «Vi må sørge for at ingen flere utlendinger blir angrepet. Vi må stoppe disse skammelige handlingene,» sa Zwelithini foran tusenvis av tilhengere. Likevel sang fiendtlige deler av publikum sanger som oppfordrer innvandrere til å forlate landet, og de buet også på en tidligere taler som sa at utlendinger hadde rett til å leve i Sør-Afrika. I forrige uke marsjerte 5000 mennesker i Durbans gater for å protestere mot fremmedfrykten. Blant slagordene var «Down with xenophobia» og «A united Africa». Samtidig var det konfrontasjoner mellom politi og xenofober andre steder i byen. Det har også vært flere konfrontasjoner mellom politi og xenofober øvrige steder i landet, ikke minst i Johannesburg. Politiet har tatt i bruk vannkanoner, sjokkgranater og gummikuler.
Vandalisert statue
Kontroversen rundt Cecil Rhodes-statuen i Cape Town anses også å ha fyrt opp under opptøyene. Den 8. april hadde Zimbabwes president Mugabe sitt første offisielle besøk i Sør-Afrika på 20 år, hvor han holdt en 45 minutter lang tale uten manuskript – i stedet for de planlagte 10 minuttene som var satt av til både ham og Sør-Afrikas president Jacob Zuma. Foruten å anklage vesten for å ha drept Libyas Muammar Ghadaffi og Iraks Saddam Hussein utelukkende for å få tilgang til mere olje, omtalte Mugabe behørig Cecil Rhodes-statuen i Cape Town. Bronsestatuen ble revet dagen etter talen, etter en måneds tid med protester fra byens studenter. Opposisjonspartiet EFF (Economic Freedom Fighters) har tatt på seg skylden for flere av vandaliseringene av Rhodes-skulpturene i både Cape Town og Pretoria. Mugabe overtok i januar i år vervet som leder for den Afrikanske Union, hvor han straks satte fokus på klimaendringer, Ebola og bedret infrastruktur – i tillegg til tydelig å si at afrikansk rikdom tilhører Afrika og ikke «imperialister og kolonialister». Etter at opptøyene spredde seg i Sør-Afrika, har han i krasse ordelag fordømt disse «anti-afrikanske» tendensene med henvisning til hvordan Zimbabwe var en viktig støttespiller for sørafrikanere under apartheid-tiden. President Zuma fordømte uroen i landet i en tale i parlamentet torsdag forrige uke. Enkelte vil si han brukte vel lang tid på å komme med en slik fordømmelse, spesielt siden hans eldste sønn Edward umiddelbart var ute med full støtte til zulu-kongens utspill i et intervju med News24 i mars: «Vi må være klar over at vi som land sitter på en tikkende bombe idet [utlendingene] tar over landet,» uttalte han, og fortsatte: «Grunnen til at jeg sier dette, er at noen av disse utlendingene jobber for private sikkerhetsselskaper hvor de har vært ansatt som billig arbeidskraft. Disse selskapene unnlater å følge sørafrikanske arbeidslover. Utlendingene må forlate landet.» Edward Zuma beskyldte også utlendinger for å være ansvarlige for mye av narkotikautbredelsen i landet, og fremholdt dessuten at utlendinger tar med seg våpen. I motsetning til kong Goodwill Zwelithini inkluderte han også hvite og asiater. President Jacob Zuma er selv zulu, og African National Congress’ nære forbindelse til og støtte fra den alltid leopardkledde zulu-kongen, er ingen hemmelighet – snarere er det noe som ofte blir bemerket. Selv om den ekstreme fattigdommen nå er nede i drøye 20 prosent, utgjør dette likevel rundt 12 millioner mennesker i det folkerike Sør-Afrika. Relativ fattigdom utgjør omtrent 45 prosent, mens arbeidsledigheten er på 24 prosent. Offisielle tall anslår at landet har to millioner innvandrere, mens andre overslag sier fem millioner. Det anslås at nærmere én million av disse er økonomiske og politiske flyktninger fra Zimbabwe. Bare fire prosent av arbeiderne i Sør-Afrika er utlendinger, og i de fleste tilfeller bidrar de til økonomien med leie av lokaler, skatt og ansettelse av lokale sørafrikanere. Utlendinger som driver bedrifter, ansetter flere sørafrikanere enn det sørafrikanske bedrifter gjør, ifølge en studie av Migrating for Work Research Consortium basert på data fra Statistics South Africa. Selv om mye av sinnet hos mange svarte sørafrikanere forsatt er rettet mot hvite og deres kontroll over store rikdommer og landområder, er bemerkninger og betraktninger tilsvarende Edward Zumas heller ikke helt uvanlig i dagens Sør-Afrika – selv om fordømmelsene av siste ukers voldshandlinger har vært massive, ikke minst på sosiale medier. Når det gjelder utlendinger og kriminalitet, er det myter og ikke sannheter som spres: Ifølge Statistics South Africa’s National Victims of Crime Surveys studie fra 2014 står utlendinger for kun fem prosent av all kriminalitet.
Økonomisk fundament
Sør-Afrika er etter Nigeria det rikeste landet i Afrika, men det er sterkt preget av korrupsjon. Minst 700 milliarder sørafrikanske rand (tilsvarende 456 milliarder norske kroner) har gått til korrupsjon de siste 20 årene, ifølge tall som ble offentliggjort av Institute of Internal Auditors den 15. april i år. I tillegg kommer alle millionskandalene som stadig avsløres. Zuma er verdens fjerde best betalte president, og hans kabinett koster årlig 1,6 milliarder sørafrikanske rand – om lag 1 milliard norske kroner. De forskjellige velferdsordningene har økt fra rundt 4 millioner rand i 1994 til 16,3 millioner i 2014. Flere og flere tar til orde for at dette ikke er bærekraftig, deriblant president Zuma. Ser man bort fra barnetrygd, som mottas av 11,5 millioner, er det under tre millioner trygdemottager i Sør-Afrika, hvorav 1,1 millioner er pensjonister. Dette står i grell kontrast til oppgraderingen av presidentens residens Nklandas, som i 2010 var stipulert å koste 145 millioner rand, men endte opp med en prislapp på 100 millioner mer. Opptøyende retter seg mot innvandrere, men det er nærliggende å anta at den generelle økonomiske situasjonen er den egentlige utløsende faktoren. Kriminologen Johan Burger fra den anerkjente tenketanken Institute for Security Studies, som blant annet brukes.av EU og norske UDI, mener også at spredningen av uroen kan vitne om at den ikke bare er spontan. «Vedvarende angrep som sprer seg til mer urbane områder skaper en mistanke om at dette er organisert,» sier Burger.
